Det søte

Det smakfulle

De saftige

Den sommeren - der sola skinte til langt ut på kvelden
vi satt ute på balkongen med et glass rødt - vi var en gjeng
en liten gjeng - så hyggelig vi hadde det - vi fem.
Når man kan kjenne sommervinden i håret i fjerde etasje
og når solen er så levende som den aldri før har vært
- da er lykken komplett.


Man kan kjenne varmen - både fra solen som er på vei ned i havet
- men aller mest fra en vennskapsring som dannes en sensommer kveld

Sammen sitter vi på balkongen ut i de sene natterstimer. Vi snakker og synger og ler.
Nye bekjentskap dannes - gamle venner finner tråden igjen.
To har gitarer med seg - den tredje et munnspill og den fjerde slår takten på bordet.
Rytmen av sommeren og livet - rytmen av det som er - det som var - det som kanskje kommer. Rytmen av livet.

Lukker man øynene - er allt gyllent. Solens siste stråler skinner igjennom øyenlokkene. Månen er på vei ut på dansegulvet. Himmelen er ikke lys lengere - heller ikke mørk. Som om vi befinner oss på en slags mellomstasjon. Og venter på neste tog. Og mens vi står der og venter på at solen atter en gang skal gjøre sin entre på himmelen, tramper vi takta og synger med - til toner av sommer - toner av livet - toner av vennskap.

Sommeren har sin egen rytme, sin egen sang.



- Sin egen rytme - sin egen sang.