Hun ser seg i speilet, ser med vemelse i øynene

Tankene, de evige tankene....

Det var ikke slik det skulle være, det var ikke slik hun skulle bli.

Livet, livet skulle være glede

Hun står der fremfor speilet og sakte detter plagg for plagg av hennes kropp.

Mer og mer av hennes lyse hud blottes fremfor speilet og hennes øyner fylles av avsky

De tynne skuldrene rister i gråt

tårene renner sakte ned for hennes kind

Smerten får hennes ansikte til å vrenge seg i en grotisk maske.

Armene, lange og tynne bærer et spekter av farger, rødt, blått og grønt

noen nye og noen gamle

Hun ser seg i speilet, ser med døde øyne



Tankene, de evige tankene....

Det var ikke slik hun skulle leve

Hun skulle være vakker, være som de andre

være blandt de kule

være tøff, selvsikker og populær

Det skulderlange håret ligger fett og livløst mot hennes hud

Øynene er preget av smerte og angst.

Hun bærer på en visdom om livet på skyggesiden

en visdom som ei så ung pike ikke skulle trenge bære

Hun ber seg selv om kjærlek

om å slutte å hate

Hun ber seg selv om livet

om å slutte favne døden.



Føtene som er skonet fra speilets avslørendes glass fører henne mot dusjen

Det varme vannet skyller over hennes utmagrede kropp

Den blomsterduftende såpen fyller hennes nese og rener yten på hennes kropp

Og en kort stund drømmer hun seg vekk.

Til glade minner og barnets uskyldige sinn.

En kort sekund hun klarer å glemme

glemme det liv hun lever...........