Fra nattens mørke trer de frem
søkende mot morgengry
lenkene som tynget ned
brister,som et ekko
fra det store våpen gny

Krumme rygger rettes ut
blikket viker ikke mer
ser igjen sitt eget verd
nu blir han Herre i sitt hus

Renker,snedig arrogans
ute, i han`s egen grend
handelsmenn i stort
graver grunnen
under nordmenn`s hjem

Da står han der!
Forener våre lengsler
håp og drømmer
Selv den svenske kommisær
ser, gjennom ham
taler Norge`s sønner!

Griper det som er
former blir primære
stridens rettning stakes ut
i det yttre, i det nære

Om noen her i Norges land
kan nevnes som den fremste mann
så er det ham!