Han kjenner meg godt
min kjære hund
Først nyter jeg maten
så tar jeg en blund
Dernest vet han
å kreve sin rett
Kaster med hodet
maser i ett
Vi går ut
i den frie natur
Setter kurs dit ingen bor
Så sier jeg \"Stopp!\"
Han venter med fryd
Nå slipper han løs
For et Eventyr!
Kaster seg rundt
Jager i vei
Villdyr som våknet
(Men ikke mot meg)

Vi går en time
Setter retningen hjem
Står som et lys
mens jeg vasker hans ben
Siden får han en klem

Nå sitter jeg godt
med bok eller blokk
Han koser med gammel sokk
Litt etter litt blir han trett
Legger seg tett mot mitt ben
Ikke kan jeg le e` på meg
Hans kjærlighet er jo så ren

Så til slutt
må jeg gå til min seng
Da følger han på
Vil ha kos og litt ros
En likere venn
hvor fant jeg det?
Da jeg sovner inn
følger han med

Nå er han et minne
Det kommer
Det går
Dager og uker
summeres til år
Aldri jeg glemmer
den siste stund
Ravet i blinde bort fra min hund
To spørrende øyne
Hva er det som skjer?
Hva har jeg gjort?
Skal jeg sendes bort?

Helst vil jeg minnes
når villdyret våknet
Da var min rolle det bortløpne får
I sirkelens mitte jeg tråkket
Stormende frem, en rasende jeter
Kom motvillig når jeg lokket
Gjennom dam
Knurrende bjeff
Himmel, vassføyk, energi
forent i den herligeste symfoni!
Minner fra fortidens hunder og menn
Streif av frihet og natur
ligger i kroker på lur