Du lille venn
må forstå
at alle ei
kan nå
de høyder som her er
det er ikke
for enhver!

Du må kjenne din plass
ikke gå for langt
innse
at på toppen
er det trangt!
du er ikke som dem
det forstår du vel!
å tro at du
kunne bli
hva du ikke er nu?!

Det er jo ren utopi
å konkurrere
med dem
kom heller
å gi meg en klem!

Men, den lille
ville ikke fire
det er klart
to pluss to
er fire
å røre rundt i hoder
å tro på
sosiale \"goder\"
være pen
sitte stille
ikke ville
hvor fører det hen?

Vår lille venn
hun så
å røre seg nå
er bedre enn hva
de kloke sa
jeg hører jo til
slik som dem
i felles hjem
å tro at jeg
ei er unik
å luske som snik
er intet for meg
jeg legger i vei!

Så kuttet hun ut
å la andre ta
hva hun ville ha
de prøvde å si
egoist
det er de
som ikke
vil la seg styre
som vi

Å bruke energi
å tukte seg selv
som ikke ser
før den siste kveld
alt hva de prøvde
å binde deg med
var fryktsomme tanker
og følelsene

Hun kastet lenker
som var det skrot
først en fot
så fulgte den andre
opp på høyden
for å se
hva driver de med?

Da ble det klart
for vår lille venn
liten
blir jo alltid den
som ikke forsto
hva lenkene er
som trodde
å være mitt
i flokken her
er best
for enhver

Å rive ned
stengsler i sinn
å slippe livet inn
åpne
den rustne dør
som stengte
for kreativitet
gjør den som vet

Å være stor
hva er det?
noe alle kan se?
eller
når du
på broen står
hånd på ratt
setter kurs
når falske fyr
intet betyr
Du fant deg selv
og det er l a n g t
til den siste kveld

Som sivet bøyer seg
i vind
slik er
ditt myke sinn
å se
hva livet har å by
av gleder
utfordringer
opplevelser
å kjenne duft
av lite barn
å være mot din neste
varm
du er her
kun en gang!
Det virkelig store
er ikke universet
som ei kan tenke
på seg selv
som du
Det forstår hun nu.