Først en rislen mellom løv og gren
Krusning over blanke vann
Lite blaff i en gardin
Kjølende mot huden din
Stryker over engene
Fjellets vidder, over neset
Gjennom blomster sengene
Som en solgangsbris mot kveld
Bud om nye trender
Varsel om en tid som vender!

Øye blendet, Øre døvet
Verbal trommene har sløret
Absolutte, tomme fraser
mellom tenner knaser

Klamme, slitte lemmer
rister løs, mykner opp
Ryggene, som veggen kjenner
spenner sinn og kropp

Veien frem er nu tilbake
Ingen blomster uten rot
Veien frem går ikke med
Veien frem går mot!

Se! Nå revner Babels murer!
Hør! Vi finner atter takten!
Inn mot jeget, ut mot venner
strekker seg de tusen hender!