Dette er langt. Har du ikke bredbånd,
så kan det lønne seg å kopiere det til hardisken

Dialogen
Skrevet i 1995

Hva tror du Kari
Hva tror du Ola ?
Er hun på toppen i slekt med sola?
Tja, sier Ola og skotter seg
Hun er ikke mye lik deg
Du gir meg varme her inne
Hun på toppen tirrer mitt sinne!

Hvorfor Ole mann?
Hva er det vel jeg og ikke hu kan?

Du Kari, du Kari
Du står ved min side
Hun høyt der oppe ser bare ned
Ikke kan jeg noe med det!

Men, kjære min godeste Ole mann
Hun styrer jo folk og land!
Det står der på trykk som alle vet
At makta skal ligge i denne sal
Jeg tror du er splittende gal!

Å Kari! Mi Kari! Hvor god du er!
Du tror visst at alt som sies er
Nå har det gått både vinter og vår siden sist
Selv om det var vi to som vant i en tvist
er styringa flytta fra landet
og Fritz har fått alt opp i fanget!

Men Ole, min kjæreste god mann
Å gi til han Fritz, går det an?!
Om vi ikke lenger har noe å si, da må det jo kalles.....
Nei, fy! Fy! Fy!

(Kari er helt bestyrtet)

Ola:
Ja Kari min gode, min trofaste venn
Du holder i hevd både loven og retten
Du tenker på heder og svetten
Men, det var en annen forgangen tid
og nå må jeg rett ut få si
Hvordan kan du tenke i baner som før
når rosene visner og arbeidet dør?
Hva er det for skjell på ditt øye?
Er du helt forblindet i tro på de høye?

(Ola rister betenkt på hodet)

Ola fortsetter:
Om jeg skulle enkelt og greit formulere
de tanker du syntes å ha
Da ville jeg spørre
Hvor kommer de øverst på hyllene fra?
Er det fra de strøk hvor vi holder til?
Om det så er
Hva er det de vil?
Når alle vi kjenner som kler seg i blått
blir regnet for intet og smått?

Kari:
Men Ole, jeg kan ikke tro
at roser har sluttet å gro!
Nå sier jeg rett ut stopp!

(Hun hytter med fingeren mot Ola)

(Ola aner, om han ikke er forsiktig
risikerer han å måtte ligge på sofaen i stua)

Ola:
Kari mi Kari! Hvor du er meg kjær!
Du er jo mitt alt
Din vakre gestalt
Dine hender, det myke og fine
Hvordan får du troen å rime?
La oss gå litt saktere fram
Snu og vende på alt som går an
Er roser når nabo må spinke på alt
og blir stadig fortalt
han snylter på felles kasse?
Hvem har mer enn dem trukket lasset?
Begge fikk brev i en grå konvolutt
Nå er det klipt, nå er det slutt
Lageret stritter av din produksjon
Jeg har ikke lenger brukt for noen
Takker for innsats og håper på
De må finne noe annet
Det er, hva De sikkert forstår
krisen som går over landet

(Kari ser betenkt ut
Det har kommet en rynke mellom øynene)

Kari:
Si meg Ola.
Hva er marked for noe?
Hvorfor er arbeid så vanskelig å få
når de som jobber har sluttet å gå
De løper som har de den bråeste hast
Mens andre som vil
må stå der å se
Kan du forklare, hva er det med det?

(Kari har fått et mer respektfullt
uttrykk i ansiktet. Kanskje har Ola et
vettig svar på det hun lurer så fælt på?)

Ola
Jo Kari, du spør hva marked er?
Det er av det enkle, maten og klær
Vår gamle og slitte bil
En buss, et hus, en maskin
som lages med det for øye
slik du bruker skoa og tøyet
Alt som er brukanes, har en nytte
Ja, selv det som kun er til pynt
kan gjøres til Kroner og mynt

(Kari kikker litt skeptisk på ham
Kan det være mulig at hennes Ola vet det
hun ikke fikk svar på i kvinnelaget?)

Ola fortsetter:
Selv det som ingen av oss vil ha
Kanoner, geværer og all slags skitt
kan selges og gjøres om
til konto så stor
Ja, om jeg må si
Uskyldig er den som kun driver med hor!

Kari
Nå må du passe munnen din!

(Hun gjør seg klar til å gå)

(Ola forstår at nå gikk han for langt)

Ola:
Nei vent litt mi Kari!
Hør nå på!
Jeg sa det fordi du lett sku forstå
At det kunne klinge så fælt i ditt øre
At du ikke slike ord ville høre
Det skjønner jeg vel
Men hun som du ikke så godt kan fordra
Hun selger jo noe som mange vil ha
Litt glede for den som alene går
Jeg håper du dette forstår
når jeg skal fortelle hva verre er
Du, ja du! Og alle vi andre
som gjerne med fred og fordragelighet vandre
Det er vi som betaler det ingen vil ha
Hver bombe som truer den ganske jord
Hver kule som borrer seg inn i vår bror
Som dreper vårt barn, vår mor og vår far
Som ingen forskjell på mennesker tar
Det er vi, bare vi som må punge ut
så kontoen til Vold kan bli feit og stor
Det, er da verre enn hor!

(Kari som hadde reist seg opp fra benken
deiser ned som om bena hadde sviktet
Hun har fått et fårete uttrykk i ansiktet
Det er tydelig at hun er dypt rystet over
Ola og det han forteller)

Ola:
Men la oss forlate hva selges kan
La oss se hva et marked som virker er
Som du vel husker, i tiden som svant
hvor alle og hvermann var svært så galant
og ingen var redd for litt pant
En tid da vi bygget, og hver kveld vi hygget
Når avkommet trygt kunne framtida se
og alle så lett kunne danse og le
Da funket det, Kari, du husker da det?

Kari:
Husker, det gjør vi da alle som en`
Den gangen da jeg fikk problem med mitt ben
De trøstet og sa
Du vil nok bli bra
og intet har du å frykte
Du har jo betalt din skatt hver dag
Å hjelpe det er vårt syfte
Men siden, da verken satt fast i min barm
Ja, aldri var jeg så dirrende harm
Om ikke de rett ut sa
Du er en bedrager som penger vil ha
Så var hva jeg kunne lede der av!

Ola:
Der ser du mi Kari
Det er som jeg sier
Skal noen bli rikere, får vi en gnier
Men ikke tror jeg du helt ut forsto
Det hele var fikset, bestemt av ho
du hele tiden forsvarer
Som ikke det gode bevarer
La oss nå ikke slippe det emne
som du interessert skulle grave litt i
Et marked er mer enn å selge en vare
En kjøper er viktig
Om du eller andre ei pengene har
da blir det som før, i vår ungdoms da`r
Å selge til fattige lus
Hvem kjøper en bil eller hus?

Kari:
At du i din tale hva dette gjelder
har rett, det må jeg jo si
Men har du da glemt, hva alle nå vet
Det handler om nesten og solidaritet
Om jeg mine lyster til fjant og fjas
Ikke kjøper de ting som jeg gjorde før
Da åpner jeg opp en viktig dør
til arbeid for dem som ikke har
Det, er de skritt vi alle tar!

(Kari har rettet ryggen og kikker stolt
bort på Ola. Nå tenker jeg han ble satt
på plass! Hun smiler og gratulerer seg selv)

Ola:
Du Kari! Du Kari! Du gir ikke opp!
Men ikke om jeg kan med dette si stopp
Hvor mange har kommet på jobben igjen?
Hvor mange? Jeg kan ikke se
at noe ble bedre med det!
Om du ikke var meg så inderlig kjær
Da kunne jeg rett ut le!

Kari:
Le du din rakker
Gråten tar meg!
De fleste er enig, de mener som jeg
Hvis du kunne slutte med angrep på oss
Ikke være så sikker i alle ting
Husk, at du aldri ble dannet og fin!
At vi byttet ringer
beror på den enkleste virkelighet
Vi er jo de små, nesten intet vi vet!
Hadde du samme drivet i deg
som Vold bort på hjørnet
Han greier seg!

Alle hans sønner er kloke og lærde
På skoler de gikk, fikk innsyn og vett
Han Vold ble rikere år for år
Jeg sier som mannen: Dett var dett!

(Kari føler at nå har hun satt Ola
ordentlig på plass. Men, hun har også fått
en nagende følelse av å opptre urettferdig
og trakasserende mot ham. Hun angrer hva
hun sa)

Kari:
Om du det ønsker, lytter jeg stadig
på hva du måtte fortelle mer
Du sa det funket, at tinga fungerte
men ikke hva årsaken er
Kan du forskjellen på var
og det vi har?

(Ola føler seg såret. Det verste han vet
er når hun sammenligner ham med andre.
Rett nok er han bare en snekker av utdannelse
Men en bra snekker! Han har forsørga seg sjøl
siden han gikk på folkeskolen. I mange år også
Kari og de fire barna. Han har fulgt med i avisene
alle år og lest bøker i hopetall.)

Ola:
Jeg er ikke sikker. Å snakke til deg
Tviler litt på om jeg kommer no`n vei
Men la oss nå lett summere hva vi
i det minste er enige i
At bruksverdi har både kjoler og jakker
biler, hus og hakker
Å skal vi fordele det hele
så hver kan få sitt
Da må vi jo ha de Kroner som trengs
Som svarer til det som vi alle har skapt
Vi når ikke langt med glans og knapper
Husker før krigen, de brukte lapper!

(Kari nikker)

Ola:
Vi snakket om det som har brukers verdi
En annen er almen, mer generell

Kari: Allmenn verdi?

Ola:
At du nå lurer hva dette er
Og spør som du gjorde nettopp her
Det vitner om interesse
Nå må du din hjerne og tankene kvesse!
Det er som du Kari vet
Det allmenne rommer ei tinga konkret
men det som er likt for de ulike ting
En er for gifte, en annen forlovelses ring

(Ola kikker spent på Kari for å se om hun forstår)

Kari:
Du glaner som var jeg den dummeste ku
Forskjellen på ringer, det vet jeg vel

(Det kanskje du merker i kveld tenker hun
med et uutgrunnelig smil på leppene)

(Ola er så opptatt av sine egne tankebaner
at han ikke merket seg dette)

Ola:
Ja riktig!
De er jo det samme med ulik rett
Slik er det med alt som vi kaller for varer
Ulikt, men alle har mere enn bruksverdi
og her er hva allment vil si
Verdien som har slik stor interesse
når penger og rikdom kommer på tale
Noe felles for alt som bydes til salg
At de kan gjøres til penger på bok
En observasjon som kan gjøre deg klok
Men mere enn det henger ved
Da må det i forrige, arbeidets ledd
ja, her er det tinga har skjedd
De alle var laget, var arbeidet fram
av skapende hender i by og på land
Derfor har de en felles verdi
og nytten
har slik sett
mindre å si

(Kari kikker på Ola med en viss beundring
i blikket)

Kari:
Hvor har du det fra?
Har du tenkt ut selv hva du sa?

(Ola smiler og ryster på hodet)

Ola:
Nei kjære Kari. Er du på styr!
Det var andre som jobbet det fram
Han Smith var en
Han tjente til maten
La det til rette for britiske staten
For imperiets grusomme herskertid
Nå er han pop i sosialdemokrati
Blant markeds liberalister
som sansen for rettferd og sikkerhet mister
Så har vi Ricardo
Mest var det Karl
gjennom tjue år
Satt der å tenkte, analyserte og summerte

Kari:
Hva ! Mener du han som var kommunist!
Nå tror jeg du heller får være tyst!

(Kari ser seg rundt for å sjekke om noen
kan ha hørt hva de snakker om.
Ikke vil hun bli tatt for å være Kommunist nei!
Hun tenker på alle de gangene forkvinnen
i arbeiderlaget som hun er medlem av
har skjelt ut kommunistene som landsforrædere og undergravere. Folk som best kan sammenlignes
med nazister.)

Ola:
Kari da!
Ta det med ro!
Du vet jo så vel, kommunist er jeg ikke
Og om jeg så var, hva med det?
Enhver må få ha sin mening i fred
Det er hva jeg kaller for demokrati
når alle kan mene og si hva de vi
Skulle vi alle mene det samme
stoppet det fort nok opp
At meninger brytes og strides i livet
er årsak som fremskritt kan bygge på
At Karl kunne mene noe annet enn meg
forringer hans arbeider ei!

(Kari føler seg beroliget av disse orda
og kommer plutselig på en sang som de
ofte har sunget i laget, som går slik:



"Vi er fabrikkens kvinner og menn
Vi er de tusener fra dal og fra grend......."
Hun nikker til Ola som tegn på at han
kan fortsette)

Ola:
Når det er sånn
at arbeid
er det som skaper verdi
Da må det bety
at noen som rikere er
har jobba som var de en veldig hær!
Han Vold blev berømmet og rost i sted
av noen som sitter her ved
Har du sett han jobbe da du gikk forbi?
Eller er han ikke som vi?

(Ola kan ikke styre seg og ler åpenlyst
rett opp i ansiktet på Kari)

Kari:
Jobbet og jobbet, hva vet jeg om det
Han tjener nå masse, det kan du vel se
Så har han en egen stolt elegans
Han kan ikke lignes med deg eller Frans
Og glad er nok kona som fikk ham i fanget
Jobbet? Hva var det jeg så?
Han satt foran PC`n med rynket panne
Han gjør nok en innsats for folket og landet

( Hun ser på Ola med et blikk som tydelig
skal fortelle hvilken viktig person Vold er)

Kari fortsetter:
Jeg tror det er hanses intelligens og viten
Han lærte, mens vi forble ned i skiten

Ola:
Nei nå må du kutte din uvante tale
Du snakker som var du et hespetre
Glad kan du være
Det var bare meg som hørte det!
Men la oss nå ikke på viddene dra
Finn igjen tråden vi tapte i sta
Når Vold ikke jobber som var han en skokk
Da er det logikken din sier stopp
Penga, det var vi jo enige om
Uten arbeid ble portemoneen tom
Da finner jeg bare en ting er mulig
Du syns vel det er helt utrulig
At penga av andre blir jobbet fram
men havner i skuffen hos ham!

(Ola ser megetsigende på Kari)

Ola fortsetter:
Så er jeg ved det som du gjerne vil vite
Det funket jo før
Forklaringen er både enkel og grei
Han tok ikke mer enn han brukte på seg
Da lille Kari, gikk regninga opp
Alle fikk bruke sitt vett og sin kropp
Det som han Vold nå legger i skuffen
gjør at så mange må dra ut på loffen
Det er som en sirkel det hele
Skal hjulene gå, må vi dele

Kari: Ja det må jeg si!

(Ola merker at hun nå begynner å forstå)

Kari:
Du mener, om vi ikke sammen kan kjøpe
det som ble laget i landet
beror på at Vold tok for mye til seg
Å vil han i framtida dele med meg
Da, kan det hele ordne seg!

Ola:
Ja! Rett som du sier

Kari: Du Ola! Nå gav du meg vyer!
Skal vi få rettet det hele til
kan ikke Vold få det nett som han vil

Ola:
Riktig Kari!

Kari:
Hvordan skal vi rette på det?
Ho der på toppen, som du formulerte
Du mener, ho er ikke en av oss?
Men lurer oss rundt som uvitende gjess
At vi som er mange, er ikke noe tess?!

Ola:
Nå nå Kari! Styr dine ord!
At vi ikke er noe tess?
Har du hørt på maken!
Jeg snekra hus og du sydde laken
Er ikke det hva vi alle kan trenge
Tak over hue og laken i senge?
Mens Vold satt å glante, flytta på penger
Nå stenger`n butikken så mange må gå
Sender ut brev som er skrevet på
Dessverre vi trenger deg ikke lenger
Fabrikken er flytta til andre strender
hvor folk ikke krever så mange penger
Du spør, kan vi rette på det?
Det er klart!
Da må vi være like smarte
som de på øverste hylle
Ikke med mismot og selv reduksjon
De holdninger har aldri hjulpet no`n!
Det, må vi helt ut erkjenne
Det ligger en byll i de manges hjerner
At de er små, ikke kan, ikke duger
Det er som å høre de store ljuger!
Hvor kom denne selvpiner tanken fra?
Hvem var det som gjentatte ganger sa
Som podet det inn i barnas sinn
Ja Kari, kan du svare på det?

(Kari virker forvirret
Hun forstår av betoningen
i Olas stemme
at han mener hun
på en eller annen måte
er skyldig i disse holdningene
At hun er å bebreide for samfunnets problemer)

Kari:
Ikke skjønner jeg at du skylder på meg!

(Ola tenker: nå må jeg gå forsiktig
i dørene. Hun gjorde jo bare hva moren
hadde podet inn. Hun tok bare opp en arv
eller kultur, som uten egen viten
ble ført videre fra generasjon til generasjon)

Ola:
Nei da Kari mor
Å skylde på deg går ikke an
Der har du rett
Det var nok en annen som la det fram
En, som i fjernere dager og år
fikk for seg at han over alle rår
At han var av særlig, finere slekt
En mann med et ego som var det et hus
Betraktet de andre som lus
Som tiden gikk og vanen vant fram
fortalte hver trell til seg selv
Jeg er ei lus!
Jeg er ingen ting!
Jeg takker min Gud at han gir meg å fø
Foruten en Vold, ville jeg dø!
Han glemte jo helt
Vold, ikke han, var i andres brød

Kari:
Du snakker du!
Har du ikke respekt for noe!

Ola:
Jeg kjenner meg selv i dine ord
Respekt. Dette viktige ord
Jeg leste ei bok fra de fjerneste strender
Om ikke du adferd og tankene vender
Da lever du ikke, men kaster ifra deg
det livet som mor og naturen gav deg

(Hva er det han prater om nå?
Kari forstår absolutt ikke
hvilken sammenheng dette har
med deres samtaleemne)

Kari:
Hva prater du om?
Har det rabla helt?
Hva har dette med samfunn
med arbeid og marked å gjøre?
Hvis du ikke holder deg strengt til det nære
Ikke står der å snakker som var du en prest
Da tror jeg for min del er best
å forlate det hele og slappe av
når ditt snakk, hva jeg mener, ingenting gav

(Ola leter febrilsk rund i hodet for å fine ut
hvordan han skal greie å holde på
Karis interesse lenge nok, slik at han kan
få frem det han mener)

Ola:
Glem ikke hva du nevnte i sta
Brystet ditt verket
Hva sa dem da?
Du ble ei rasende kjerring som hyttet
Heldig det var du ikke spyttet!
Hvorfor ble du rasende?

Kari:
Den som i alle år
har vanket i laget hvor kvinnene rår
Som vet hva det var før vårt store parti
fikk noe å si
Da var vi ikke mye verdt!
Vi gikk på legd fra gård til gård
Ble dytta rundt som var vi får
Når lungebetennelsen satte inn
talte de dagene ni
Vi måtte be, vi måtte knele
Men, det ble forandring på det hele!
Vi fikk vår rett
Våre rettigheter
Det, er forskjellen på før og nå
Dette må vi holde på!

(Ola smiler litt underfundig. Nå fikk jeg
lirka ho dit jeg ville. Kanskje jeg får fram
det jeg håper på)

Ola:
Sant lille Kari mor!
Vi gikk fra almisser til retter
Det var nettopp hva jeg var etter
Men, for å få det til
Vi måtte forandre måten å tenke
Går vi tilbake, som du nå, i tiden
Vi var som hver ku og sau
Selv når vi sultet og ingenting fikk
bøyet vi hodet, slik var vår skikk
og tok med takk hva dem bau!

Kari:
Jeg forstår hva du tenker
Vi reiste oss opp og brøt våre lenker!

Ola:
Ikke kan jeg formulere det bedre!
Om tidene ikke er helt som før
Vi skriver med penner, ikke med fjør
De vil gjerne skru det hele tilbake
Få oss på kne, bønne og be!

Kari:
Ja det virket slik da jeg hadde brystverken
Den unge mannen som kalte meg inn
satt der som var han husbonden min!
En husbond av de verre og tverre
Han ymtet fordekt at brystet var bra
Da! Var det jeg sa i fra!
Jeg har betalt hva jeg ska!

Ola:
Der gjorde du rett!
Du brukte ditt gode vett
La meg nå lett oppsummere
Du tenker ikke som ku eller sau
Det gjorde din tippoldemor
Men, datteren hennes brøt med det gamle
Rettet seg opp, i sinnet og kropp
Det viser helt klart hvor jeg vil
Skal vi få det til
Må tankene legges i andre baner
Framtida blir kanskje mer enn du aner!
Når enkelte kan forandre seg selv
Da ligger det helt i dagen
Om hele vår flokk gjorde som henne
Da ble vi en styrke som fort vinner fram
Når Vold blir forstått, nett som han er
Da retter vi på hva som gale er!

Kari:
Men Ola
Hva skal forandringen bestå i?
Det er så lett å si vi må tenke på en annen måte
Du får det hele så lett å låte

Ola:
Skal det som vi kaller for demokrati
bli realitet
Da, handler det mere om solidaritet
Ikke som før, ikke den måten
Nå må vi dypere inn
Ja, mye dypere
I egne sinn!

(Kari ser på ham som om han ikke er helt klok)

Kari:
Inn i oss sjøl?!
Har du blitt psykolog?

(Ola ler)

Ola:
Jeg tenkte du ville si noe sånt
Nei, psykolog har jeg ikke blitt
Hva som kommer fra dem ligner mer på s....

(Han tar seg i det. Selv om han mener det meste
er skitt som kommer fra psykologene, så ville det
ikke være riktig å bruke slike simple ord om dem)

Ola:
Det er helt utrolig, jeg nesten må le
De nyeste tanker, hva syns du om det?
De kommer fra Guds eget land
Der alle kriger mot nesten
Der Dollar er viktigere enn Kirka og presten!
Et folk i ustanselig krig med seg selv
De murer seg inne
som var det i bankenes hvelv!
Fra dette forhatte og elskede land
Der gror det nye, det fine fram
Som var det blomster i fjellenes skar
Det landet er stort, selv det beste de har!

Kari:
Sier du det?

Ola:
Ja tro nå ikke, for all del....
Det gjelder så få, som har forstått
Det gjelder en liten framskreden flokk
De søker få fram, hva er det med oss
Hva er det som gjør oss så redde og gale
Hvorfor de mange har blitt lik en hale
og ikke kan slippe fra
Som følger lik lemmen i samlet flokk
Over sten, over stokk
Til slutt ut for stupet
Forsvinner i djupet

Kari:
Min mening er og har alltid vært
Det er politikk det hele
Skal vi få det til slik vi vil
Jeg mener, skal vi dele
Da er det et spørsmål om makt
Det er vårt parti som må få det på gli

Ola:
Nå snakker du slik du alltid har gjort!
Men er det ikke sånn min venn
Det er partiet som leder an?
Ditt parti
Som tydelig rett ut har sakt
Å styre som før
det går ikke lenger
Markeds liberalismen er hva vi trenger
Nå har det blitt så
Han Smith er hva vi må satse på!
Denne imperiets økonom
Han tenkte i baner som Frp
Tror du det kan føre til velstand og fred?!

Kari:
Tunga di løper så smurt og lett
Hadde jeg bare den samme evne
At du denne Smithèn skulle nevne

Ikke vet jeg hva den mannen mente
Det navnet er ukjent for meg
Men, en ting det sier jeg en gang for alle
Ho mor og han far de prentet inn
Hva du enn gjør i dette ditt liv
Husk, partiet vi skylder alt
Svikter du det, går det galt!

Ola:
Å tro, kjære Kari, kan være bra
Men tror du da ikke hva du ser?
Jeg står ikke her å eventyr spinner
Ikke jeg raner bort gode minner
At du ikke sviktet, det hører jeg lett
Men de der på toppen?
Har de da rett?
De gjør hva de kan
Forandrer vårt land
fra velferd og demokrati
Lik "Guds eget land" de vil det skal bli!

(Kari føler at han har rett. Hun kjenner jo til
hvor mange som er uten jobb og hvordan de
som vasker hos dem på fabrikken
må slite hardere enn før til dårligere lønn.
Hun kjenner også flere som må gå på sosialen.
Det, som i hennes ungdom ble kaldt fattigkassa)

Kari:
Du argumenterer godt!

(Ola ser at hun mer eller mindre har gitt opp
å motsi ham. Bare jeg nå greier å formulere
ordene riktig så hun forstår hva jeg sier.
Han bestemmer seg for at ikke et fremmedord
skal komme ut av hans munn)

Ola:
Det kan diskuteres hvor godt jeg får fram
hva jeg vil ha sakt
Å ikke er mening deg føre til slakt!
Om du tålmodig vil lytte en stund
går jeg tilbake hvor vi var før
Jeg sitter her nesten på glør!
Å gå inn i seg selv som jeg sa
Da kreves jo litt av hver og en`
Om ikke en har, må en sette på plass
i nesa det manglende ben
Det første som kreves er ærlighet
Ikke å manipulere det egne
Det neste er måten å gjøre det på
Et vilkår som alle helt må forstå
Å snakke i allmenne baner
er mer for dem som sitter og glaner
Konkret, konkret er tingen
Uten de enkleste nære ting
er faren at alt går som før, i ring
Å stå på den samme flekken
er mer hva vi kaller revers
Da hjelper det lite
å snakke på kryss og tvers!

(Kari sitter oppmerksomt og lytter)

Kari:
Det der kan jeg skrive under på
Å snakke vet jeg hva er
Når vi sitter sammen i kvinne lag
Det svirrer så jeg blir helt ør
Ofte jeg tenkte, hva kommer ut av dette?
Så blir det det samme som før
Men koselig er det, det må jeg si
Lederen vår er så grei og blid

(Ola tenker: Ja ho er nok grei å blid)

Ola:
La oss nå se, hva menes med likeverd?

Kari:
Kan det være noe å se nærmere på?
Det er vel det enkleste å forstå!

Ola:
Er ikke sikker på det
Mange ord vi bruker av vane
Hva de helt betyr, kan du bare ane
Men går vi litt nærmere, ser hva det er
kan det fort hende mening må vende!
Hva legger du i ordet likeverd da Kari?

Kari:
At alle er født like og har det samme verd

Ola:
Men helt konkret?

Kari:
Jeg har jo sakt det!

(Kari er utålmodig og litt bisk i stemmen)

Ola:
Jo, jo, du har det
Men har du tenkt over
hvorfor du bare vanker
sammen med de andre kjerringene på fabrikken?
Hvorfor er ikke kona til Vold med i arbeiderlaget?

Kari:
Hva skulle ho der?!

Ola:
Ja, hva skulle ho der?!
Her har vi en forskjell
Ikke må ho jobbe over en kveld
Aldri så jeg ho gjøre som deg
Svinge med kost eller klut
Det var ei anna ei, kona til Knut!

Kari:
Hvorfor skulle ho det?
Hadde vi like flust med penger
redde jeg ikke opp våre senger!
Men, husk nå på
En jobb ble skapt av hennes behov
En mindre på sosialen
Det, glemte du helt i den fine talen!

(Ola tenker: Ho snakker som var det
en representant for NHO)

Ola:
En jobb, ja du sier noe
Men hva er forskjellen på Volda
og henne som fikk en jobb?
Kan det være den ene er mere snobb?
En voksen person som ikke kan
fjerne sin skitt og dam?
Nå kommer vi nærmere det jeg vil
At begge var like da de ble til
De tenker som høner begge to!
Den ene vil svært gjerne være noe
Den andre sa til seg selv
Hvor jeg er liten!
Men, det de ikke så
At de var like små!
Å dømme seg selv til liten
Å dømme seg selv til stor
Her ligger det mer enn den skitten
hun vasket ved andres bord
De var jo helt like som perler på rad
Det er hva vi kaller forskjell sosial
Hva består denne ulikhet i?
At de har penger, ikke vi
Om begge forsto sin egen verdi
Da, ble de like store
En størrelse større
enn maten de har og treverk i bordet!
Om du nå, min kjære, kan tenke som meg
De begge gikk inn og sa til seg
Jeg styres av andre, av penger og fjant
Jeg hopper når andre sier hopp!
Da ble det med mye en hurtig slutt
Da ble de to Damer med futt!
Å styres av andre enn seg selv
Å styres av vedtatt forskjell
Det gir hva jeg kaller for slaver i sinnet
De legger inn gale programmer i minnet!

Kari:
Er det nå så enkelt som du sier?
Om jeg i denne stund, sa til meg selv
Jeg er likeverdig med andre og Volda
Ville du da kunne tro
på forandring i sjel og sinn
Det som du hevder ble prentet inn?

Ola:
Nei, der har du fullstendig rett

Kari:
Jeg tenkte meg det!

Ola:
Det kan jeg se
Men du er litt for kjapp i svingen
Å skifte fra slave
til selvstendig person på sekundet
Det, greier ingen!

Kari:
Du mener det er en lang prosess?

Ola:
Ja lang vil jeg si
Så lang at den varer til evig tid!

Kari:
Hva nytte har vi da av din teori?

Ola:
Ikke sa jeg
resultater lar vente på seg
De kommer fortere enn du tror
Men, som du vet
Kunnskap om dette blir ikke arvet
fra far eller mor
Derfor er det en evig prosess!

Kari:
Nå må du sannelig være litt mer konkret!

(Hun har fått dette skadefro blikket igjen)

Ola:
Konkret skal bli
Det er med vår hjerne som var den en disk

Kari:
En disk?

Ola:
En harddisk på PC`n
Som du vet fra våres maskin
Når vi legger nye programmer inn
Da får du ingen protester
Maskinen allting på disken sin fester
Den kan ingen tanker selv produsere
Dens funksjoner bestemmes av deg med flere
Slik funker vår egen harddisk i hodet
Når noen sa du var klok eller dum
Det var som de la inn programmer
Den gang du var liten, du ble som et ekko
av far av mor, av lærer og vaner
Hva som der inne i sinnet ligger
Du knapt nok aner!
Men, virker det gjør det, uten tvil
Styrer din tanke, praksis, ditt smil!

(Kari ser på ham med store øyne
Dette er konkret og lett for henne å forstå)

Kari:
Du mener altså at underbevisstheten
er som et program som styrer oss?!

Ola:
Ja nettopp!
Men et mye mer komplisert og stort program
enn noen maskin kan ta
Et smil, en klapp, en anerkjennelse
En kjærlighets sorg, et vitnemål
Er det å undres at en ble kaldt snål?
Alt du fortalte deg selv
Jeg greier det ikke, jeg har ikke evnen
Jeg stoler på andre som vet
Nesa mi er ikke bra
Litt smalere midje, det ville jeg ha
Han som het Vold, han er et geni
Selv har jeg intet å si
Ja, slik i det uendelige!

Kari:
Hvordan skal vi kunne forandre
på det som ingen kan se
ingen med sikkerhet vet?
Som har slikt et vell av finesser
Det er helt umulig om resten av livet
jeg satset på slike eksesser!

Ola:
Si ikke det!
Du trenger ikke vite alt de la inn

Kari:
Nei hør på gutten sin!

Ola:
Var det nødvendig for deg å vite
hva som lå
når du byttet programmer på vår maskin?
Eller slettet du lett som bare det
Gjorde plass for det nye du ville se?

Kari:
Du sier noe der

Ola:
Men, store forskjeller er det
For å bytte det gamle som ligger i oss
For å prente det skikkelig inn
Må det gjentas atter og atter
Sakte men sikkert så skjer det du vil
Det nye går inn
Det gamle ut
Slik er det vi får dette til

Kari:
Nå forstår jeg
Men hva skal det nye programmet være?
Å bytte ut lite som stort
går ikke an
Da måtte du skrive i år, hele da`n!

Ola:
Ja der har du rett igjen
Vi må konsentrere det hele
om viktige emner av største verdi
Skal det som er nytt kunne bli
hva vi ønsker og håper
Favne om alt som er smått
Gi retning mot det som er godt
Må vi satse på større førlighet
Selvfølelse og tilhørighet
Men før vi går løs å kikker på dette
må jeg noe viktig berette
Vi er som jeg sa
mer komplisert enn noen maskin
Vi har følelser, håp og drømmer
Det du på halsen så kjekt bærer på
kan lignes med et univers
Derfor respekt og ærbødighet sømmer

Kari:
Der er vi enige!

Ola:
La oss se nærmere på tilhørighet
Å høre til en familie, et arbeidslag, et parti
er spesielt, særegent og i grunnen trivielt
Å høre til i menneskeheten er allment
En felles nevner, ser bort fra forskjeller
Her er det felles kvaliteter som teller
Hva vi kan trekke ut av det
vil jeg gjerne dvele ved
Om du ble født i landet
eller kom fra Pakistan
så funker du på samme måten
Hva skiller mest av alt
er språket som blir talt
Til det kommer skikker og vaner
Men ser du etter
er vi likere enn mange aner!
Kom han fra øyer som kalles Japan
Merkes fort
Teknisk er han lenger fremme
En fra USA
er mere hjemme
Summa summarum tyder på
Alle er del av store slekten
og kan regne Jorden som felles hjem
Slutningen vi trekker av det:
Jorden er det sted
hvor alle hører til
og er en viktig del vårt begrep tilhørighet

Kari:
Så langt er det greit
Jeg vanker med folk fra Sri Lanka
Fra Vietnam og andre land
Det er med dem som oss
Forskjeller i fra mann til mann
En kan være sta, som du
Andre litt lure
og sjelden så du noen, slik som oss,
på Lørdags kvelden ture!

(Ola tenker: Det har hun jammen rett i.
De er svært så forsiktige med alkoholen.)

Kari:
Det hendte det var vanskelig å forstå
Men sikkert var det slik for nordmenn
som dro til de fjerneste strender
Aldri jeg hørte, de fikk problemer med venner!

Ola:
Da kan vi enes om
At Jorden, den er alles hjem

Kari:
Ja, så absolutt

Ola:
Men, hva kan det da komme av
at noen ikke føler tilhørighet?

Kari:
Jeg tror det har å gjøre med
hvordan vi ser på oss selv
og hvordan vi opplever at andre ser på oss
Eller kanskje jeg heller skulle si
Vi tenker: De er dem og vi er vi

Ola:
Enig Kari!
Det ligger i oss selv
De ord er gale som ender opp med vi
Når det blir forstått, heter ingen de
Vi kom fra, er, den samme flokk
Den som vil med sten og stokk
splitte mennesker bort fra seg
forfølger andre mål
enn deg og meg!

Kari:
Da må også Vold høre til i flokken vår!

Ola:
Ja vist! Det skulle bare mangle!

Kari:
Hvordan kan det rime?
Han som lever høyt på oss
Som bare flytter penger?
Som glemte helt at andre også trenger!

Ola:
Det er med ham som med deg
Spørsmålet er hva han sier til seg
Han tror vel hans verdi
er lik med hva han eier
Der ser du Kari mor
hvor lett det er
å slå seg på gale veier!
Du trodde selv det var slik en stund
Når Vold en setning sa
da holdt du munn
Du glemte helt at alle hører til
At likeverd og tilhørighet betinges av hverandre
Han er kan hende spesialist å flytte penger
Men, si meg Kari
Er det hva vi og samfunnet trenger?
Det er vel mere synd på Vold enn deg og meg
Han gjør så godt han kan å fremmedgjøre seg
Fra seg selv og fra andre
Det ble podet inn
Slik sett er han ikke å klandre

Kari:
Nå tror jeg du tar for hardt i
Du kan da ikke mene
at hver og en som eier
har slått inn på de samme veier?

Ola:
Nei, det mener jeg da ikke
Men Vold og noen andre få
har mistet all kontakt
De penger som han legger opp
er helt av andre skapt
Han vet vel knapt hvor det ble gjort
og heller ikke gikk han noensinne inn
av den fabrikkens port!

Kari:
Ja, er det som du sier, da må jeg være enig
Han er med andre ord en spekulant?

Ola:
Skulle han leve av hva han gav
var han raka fant!
Men la oss gå videre i vårt resonnement
La oss se litt nærmere på hva selvfølelse er
Det vet jo du, som jeg, mange mangler her

Kari:
Ja, alle skulle hevde seg
så ofte som de kan

Ola:
Kaller du det selvfølelse?
Jeg kaller det konkurranse
Da er du med på deres spill
De lærte deg å danse!

Kari:
Nei nå forstår jeg ingen ting
Du går som reven, rundt i ring!

Ola:
Nei Kari, det gjør jeg ei
Det bare syntes slik for deg
Selvfølelse ligger på et annet plan
Bevissthet om å høre til
Å vite han er likemann med hvem han vil
Da menes ikke manglende respekt
for andres verk og kunnen
Men respekt for andre og seg selv
er det som lå i bunnen
Å dyrke helter, seg selv eller andre
er praksis å klandre
En autoritær arrogans
Som henger i egen og andres svans!

Kari:
Det er da ikke hva jeg forsto med selvfølelse!

Ola:
Det kan jeg godt forstå
Men, ser du nærmere der på
så er det strid og kamp du fant

Kari:
Når du sier det slik, er jeg ikke uenig i det

Ola:
Konkurranse og kamp
kan ikke fremme
hva vi ønsker i samfunns hjemmet
For å vinne må du ha en taper!
Uvennskap det skaper
Det er jo hva vi har i dag
Det settes fram som livets energi
Et splittet samfunn ønsker ikke vi
Hvis drivkraft kun er egen vinning
Da er jo Vold sin praksis tingen!

(Kari har fått et tankefullt utrykk i ansiktet)

Kari:
Du sier noe
Jeg har nok ikke tenkt særlig nøye gjennom dette

Ola:
Det kan da ingen deg betenke
De skjuler ting i tåke, selv det enkle
Når det å være sjef betinges av
at kurset som han gikk
var ment å lære
hvordan med ord han kan bedra
Å bruke det som alle mennesker vil ha
Anerkjennelse

Kari:
Anerkjennelse?!
Hva er galt med anerkjennelse?
Det var vi da enige om da våres var små
Anerkjennelse, det måtte de få!

Ola:
Det er vi fremdeles enige om
Alle små trenger anerkjennelse
Ikke er det galt å gi det til de store heller
Men, når det blir ledd i manipulasjon
er det ikke vekst og modning som teller
Da har det fått en annen vri
Det ligner mer på sprellemann i strenger
Andre styrer
Avgjør hvor lenge du henger!

Kari:
Det må da folk kunne bestemme selv

Ola:
Nettopp! Da må de jo se forskjell
på ærlig ros og skjell!

Kari:
Det er neimen ikke lett du!

Ola:
Ofte helt umulig!

Kari:
Hva gjør vi da?
Slik jeg kan se
er det noe vi ikke vinner med

Ola:
Jo da Kari
Som alle ting vi kaller for problem
men rettere er utfordringer i livet
Det finns en løsning, som vår venn der over havet
klart og tydelig har stavet
Behov

Kari:
Behov?!

Ola:
Er anerkjennelse behov
Da er du solgt

Kari:
Vi må altså kvitte oss med behovet for anerkjennelse?

Ola:
Ja!
Om du kan si:
Det jeg gjorde var bra
Da er det du og ikke han
som gjør deg glad!
Da var det du som tok styringen
Du, som ut fra egen vurdering fastslo
at jobben var brukbart utført
og ingen ting blir tilslørt!

Kari:
Forutsetningen må da være
at folk vurderer dette riktig
Det, mener jeg er viktig

Ola:
Hvor fant du en med øks og sag
som ikke så den ytelse han gav?
Hvor fant du bondemann som ikke så
når skurtresker må ut å gå?
Hvor fant du en som ikke vet
forskjell på rett og skjevt?
Hva er dårlig, hva er bra?
Og fant du en
Da vet du godt
Han vil ingen arbeidsgiver ha!

Kari:
Det kan du ha rett i

Ola:
Det gjelder ikke bare på jobb
Hver gang han prøver seg med bløff
og skal være stor og tøff
Da høres stemmen der inne
Den han selv la inn i minnet
Likeverd, tilhørighet, selvfølelse og respekt
er hva programmet legger vekt
Ingen bør fortelle ham det
Bløff og svindel er ikke å leve med!

Kari:
Bra!

(I natt skal ikke han få fred. At Ole mann
i slike tanker gikk. Hvem kunne ane det?!)

Ola:
Visst er det bra!
Men, mannen over havet
er hva jeg øser av
Nå er det opp til oss
å bruke hva vi vet
Ikke tro at falske ord er tegn på kjærlighet!

Kari:
Nei, "Intet er mer som skrift i sand
enn løfter om kjærlighet"
Han kunne få sakt det Nilsen du!

(Ola smiler. Ikke har han hørt hun sitere
Nilsen før. Hva er det de driver med
i kvinnelaget? Følger de ikke "med tiden"?
Nå kommer hun vel snart med "Seieren følger
våre faner")

Kari:
Hva er det du smiler av?

Ola:
Det var bare noe jeg kom til å tenke

Kari:
Ikke har jeg trang til smil
Snarere ville jeg gråte
En sorg der inne er hva jeg fikk!

Ola:
Jeg har selv hatt den følelsen
Det leder oss til en annen observasjon
Det vi tenker gir følelser liv
De kommer som respons på tanker i tvil

Kari:
Det er nytt for meg
At tanker kom først, så føler jeg
Da er vi, hva jeg kan forstå
et bytte for tanker vi ikke kan rå

Ola:
Kjære mi Kari
Bli ikke lei
Hva du vil tenke er opp til deg

Kari:
Opp til meg?

Ola:
Ja
Vi velger våre tanker og styres ei
Men, vet du det ikke
blir du et offer for deg og andre
Kunnskap om dette vil alt forandre!
Ser du en venn som er mørk og trist
Han valgte det selv ,det er sant og visst
Når tanker er årsak
Det sier seg selv, brant huset ned
er brannen årsak
Men selv i en slik fortvilet stund
Du velger hver tanke som kom fra din munn
Det skiller på hvordan du velger å se
Slik er det med det
Her er vi tilbake til hva du la inn
på harddisken din

Ola fortsetter:
Det er som med hat
Mann velger å tro
Det ble til fra andres gjøren
Du lukker igjen den viktige døren
som lar deg forstå
Hatet har årsak i hva du er
Å bli forsmådd og den farlige verk
som kalles sjalusi
Bunner nok helst i den indre profil
I egen tvil
At gresset gror bedre i naboens have
Alt er grønnere der
Den tanken er årsak til manges besvær!

Kari:
Hvordan skal vi takle en slik situasjon?

Ola:
Han valgte en annen
Det er det hele

Kari:
Det vet vi da!

Ola:
Slik høres det ikke for meg
Når hatet og følelser sliter i deg
Det er ikke hva han gjorde som er saken
men dine tanker
Han valgte en annen
Det er det hele

Kari:
Det er det hele?

Ola:
Det er det hele!

Kari:
"Evig eies kun det tapte"!

(Ola ler åpenlyst)

Ola:
Tapte?

Kari:
Ja tapte!

Ola:
Hva var det hun tapte?

Kari:
Kjæresten

Ola:
Nei, hun tapte seg selv!

(Etter en stunds overveielse kommer det
stille fra Kari)

Kari:
Ja, du har vel rett i det
Når jeg ser saken slik du la det fram
Ikke slik som vanlig er
Hun tråkker på egne tær

Ola:
Du har oppfattet poenget
Nå er vi ferdige med det

Kari:
Ikke ennå!

(Hun har fått et lurt undersøkende glimt i øynene)

Kari:
Når jeg er på lags møte
Hva tenker du da?
Er du redd jeg ikke er der?
Er du like sikker her?

Ola:
Om du nå tenker, som jeg var før
Da kvernet det lett i mitt hode
Jeg ventet og ventet til du tok i dør
Først da fikk jeg hvile og ro
Men siden, jeg lærte
Å eie deg er ikke kjærlighet
Så fattet jeg litt etter litt
Om jeg er redd og har det stritt
Hva hjelper vel det?
Om du skulle finne at jeg ikke er
den rette for deg
Skulle jeg segne i kne?
Nå tenker jeg helt i andre baner
Det beste har hent som kunne skje
Om du skulle finne å dra din vei
Jeg rammes av sorg
Du blir kun et minne
En god og elsket kvinne!
At jeg er min egen person
Du er det samme
Erkjennelsen skapte en annen
En bedre og sikrere ramme!

Kari:
Ja du ble ikke verre av det!
Det må jeg si
Når jeg kommer hjem i den sene kveld
da er du nå bare blid

Ola:
Nå ser vi det samme som før
Frykten, en følelse, skapes av tanker
Tanker som velges, rent tankespinn
Lette du rundt etter frykten der ute
kom du tomhendt inn!

Kari:
Men er det ikke så
Trusler om vold og død
kan bringe et menneske nød?

Ola:
Der er jeg enig, og du vet
Det er forskjell på tankespinn og realitet
Hvor mange tror du gikk gjennom livet
med rynker i panne?
Det dreies kan hende om flest her i landet
Hvor mange tror du fikk bekreftet sin angst?
Det tror jeg blir liten fangst!
La oss forlate det triste emne
Gå til et annet av samme slag
Jeg tenker på det autoritære
som alle steds er nære
Hvordan er din formening om det?

Kari:
At noen vet det hele, andre en liten del
Når autoriteten snakker
Å avbryte denne mann
Det er som å banne i kjerka, det går ikke an!

Ola:
Der kom det tytende fram!

Kari:
Jeg skjønner på deg
Jeg er bare dum og kjei!

(Hun virker opprørt og forbannet)

(Ola forstår med en` gang at det han sa
og måten det ble sakt på, er den verste form for
autoritære utsagn. Han blir rød i ansiktet fordi
han skammer seg)

Ola:
Nå snubla jeg og datt så lang jeg var!
Jeg snakket som den far vi hørte her om kvelden
Av hele meg jeg håper på
slike fall blir sjelden
Unnskyld kjære kone
Ditt sinne er helt riktig
Fordi jeg snakker mest
jeg følte meg litt viktig
Brøt med alt hva jeg har sakt
At du meg møter med forakt
Det, er det autoritære fra meg og deg!

(Kari smiler fornøyd, ja glad. Å krangle er
hun ikke tilhenger av. Hun syntes Ola i de
senere år har oppført seg mest som en gentleman.
Derfor føler hun det er galt å tyne mer ut av ham
i form av anger)

Kari:
Ta det med ro! Jeg kjenner deg
Lykkelig er jeg som fikk deg til mann
Ikke vil jeg, for liten glipp
i skadefryd
sette spørsmål ved moral og dyd

Ola:
Det er godt du tar det slik
og ingen ting er ikke godt for noe
Nå fikk du tydelig demonstrert
hva som kalles autoritet
En form for snobberi fra toppene og ned
som ikke levner noen tvil at makta taler
At de vet alt, vi andre bare litt
Det er en form å vise egoet sitt
Men kommer en som større er
da krabber de på knær!

Kari:
Jeg har alltid forstått det slik
En autoritet er en som vet

Ola:
Det er for så vidt riktig
De ønsker det skal bli forstått på den måten
En sjelden gang så er det slik
Men oftest en form å gjøre seg brei
Ligg unna! Her kommer jeg!
Det som kommer fra autoritetenes munn
er ikke gjenstand for diskusjon og tvil
om enn han bommet med mange mil!
Autoritære former i tusentall
Merkelig da med tillit skral?
Noen er over, andre under
er deres maktfasong
Alt de vet, men redelighet
forsvant da de kom!

Kari:
Det fikk meg å tenke
Hva er sannhet?
Hva kan vi stole på?
Finns det en sikker metode
som skiller løgn fra sannhet i vårt hode?

Ola:
Ja kjære Kari, det er en måte
En svært så enkel og grei
Den virkeligheten som omgir deg

Kari:
La meg nå se
Er det rett forstått
Det som er lite, er smått?

Ola:
Ja

Kari:
Som han der står i første ledd:
"Vi går mot fremgang og lyse tider"
Mens fattig blir fattigere
og syke lider

Ola:
Ja

Kari:
Du mener fakta forteller hva er rett
at miksing og triksing er et slør
som gjør at tillit dør!

Ola:
Ja

Kari:
Du mener det er kun virkelighet
som gjør at vi vet

(Ola er imponert)

Ola:
Ja Kari! Der traff du spikeren på hodet!
Lykkelig er jeg som har deg!

(Kari ser litt skeptisk på ham. Han har visst
trodd jeg er dum! Kanskje jeg burde fortsette
å være mer aktiv i denne diskusjonen?)

Kari:
Du må ikke tro jeg er dum
Min interesse gikk i annen lei
Tenkte på annet enn deg

Ola:
Dum? Er mennesker dumme?
Men som du sier, det er interessen
som skifter fra mann til mann
fra kvinne til kvinne
Det, må vi legge oss på minnet
Forskjeller det er det så klart
En bygger hus, en annen ble maler
En tredje var kun interessert i Daler
En leste bøker i fleng
Men alle, ja alle hadde som deg
på halsen et univers
At interessene går litt på tvers
er vel bra
Om alle var like, hva da?

Kari:
Da tror jeg for min del lite ble skapt
Når mangfold var borte og tapt
En ting er felles, det må vi se
Drømmer om frihet og leve i fred

Ola:
Der sa du det store forløsende ord
Når alle ser nesten som søster og bror
Da, tror jeg på frihet og fred her på jord!
Nå er de begreper vi nevner her
som andre ord sløvet av uvøren bruk
For mange kun nevnt ved de festlige bord
Hva er frihet for Vold?
Hva er frihet for oss?
Hvor finnes hva vi kaller fri?
Dette må vi forske mere i
Er frihet abstrakte drømmer?
Er fred hva de "store" berømmer?

Kari:
En ting er sikkert, det vet jeg for visst
Å løse en større tvist
med bomber og granater
fører ikke til fred, men at flere hater!
Veltilpassede slaver, hvor fant du det?
At Vold kan bruke forvrengte ord
Kalle seg selv for oss
Han, denne selvvalgte ensomme mann
skulle romme samfunn og verden i seg?
Han spurte da aldri meg!!

Ola:
Ikke meg heller!

Kari:
Får Vold, som nå, ture fram
Da frykter jeg verdens brann!

Ola:
De spiller om penger de ikke trenger
De spiller med deg og meg
De spiller som var de foruten vett
Det minner mest om russisk rulett!

Kari:
Nå er det sannelig på tide vi reagerer!

Ola:
Da må vi ta tak i dem som regjerer!

Kari:
Men det er jo vårt parti!

Ola:
Ja kjære Kari, du sa det selv
Men vårt?
Du mener da ikke at vi har noe å si?

Kari:
Vi lever da i et demokrati
Ikke sant?

Ola:
Gjør vi det når vi ikke blir hørt?
Det ligner nå mer på en flørt!
For det første
tror jeg friheten ligger der inne
I sinnet
At frihet er noe konkret
Selvfølelse, tilhørighet, respekten for nesten
Frihet fra anerkjennelsens krav
Her er den store testen
om frihet og fred skal rinne derav!
La oss nå se, hva er demokrati?
Om vi går tilbake i tiden
Sjekker hvor kom det fra
Da må vi låne øre
Høre, hva var det de sa?
Se bort fra de grenser
slaveriet la
Se bort fra kvinner som strevet
Var regnet som uten vett
Det var kun de frie menner
som nøt demokratenes rett
Den gang hver mann var en mann
Alle var like stilt
Om du var rund
glemte helt bort
De rike var størst i munn!
Men dette til tross
Det virket
Mye vil alltid ha mer
Hva er det historien forteller?
De store drev åger
De mindre ble treller
Da sto han fram denne kloke mann
Solon satte grenser for gods og begjær
Slik reddet han bønder fra undergang
og landets hær
Gjelden ble strøket
Kraften i samfunn og rettene øket
Det var helt konkret
Å tale som var det kun abstraksjoner
Slik våre ledere gjør
Det, letter ikke de fattiges bør!
Å stille det fram som en stemme maskin
Å "glemme" vår virkelighet
Da gror det i grunnen en annen form
Hva det er, tror jeg du vet!

Kari:
Støvler med jernskodde heler
Dunk i den mørkeste natt på din dør
Barn som trampes i støvet og dør
Taktfaste drøm slår mot hver vegg
Bøyete rygger, vikende blikk
Makt, bare makt, stål og appeller
Det, var straffen vi fikk!

Ola:
Straffen for abstraksjoner
Straffen som fulgte de glemte millioner
Straffen når ego vokste til fjell
Straffen for de som glemte seg selv
Straffen å dyrke en fører
Straffen når blikket og tanken slører!

Kari:
Nå skjelver jeg dypt i min sjel!

Ola:
Så lenge du skjelver er allting vel
Den dagen du synger i fryd
Når hissende rop er folkenes lyd
står vi på skafottets trinn
Intet av Gud eller mennesker trenger seg inn!

Kari:
Takk og pris, hos oss er ingen fare!
Vi, her nord
går ikke i denne snare!

Ola:
Sier du det?
Men la oss erindre hva hendte før
Den store mann som ruvet i vårt land
Kjempet som løve
Kalte folket til strid for parlament og parti
For parlamentarismen
Glemte helt, i samme stund han sto ved målet
hver bonde og hver smed som varmet stålet
Nå ble han Herre, ingen tjener for sitt folk
En mann med makt
som høstet kun forakt!

Kari:
Du mener Johan Sverdrup?

Ola:
Ja

Kari:
Hva kan det bunne i at flere helt slo om

Ola:
Det har vel med den energi som driver dem
Når vår kulturs essens er falsk heder, ting og eget brød
det duket er for andres nød
Skal noen vinne må mange tape
Her ligger klart i dagen
Å gå med en stor kar i magen!
Hvor ofte så jeg ikke?
Vi valgte en vi trodde på
Snart gled han over, ble byråkrat
Samlet ting
Ble lagt for hat
Han fulgte kun hva retningen er
Å bruke venner, ta sats mot det høye
Nå vanker han støtt blant de fine i tøyet!
Å glemme hvem du var
Å glemme hvem slapp deg fram
At han var en velbetrodd venn
Det, er hva retningen er
Noen på toppen ble tilfeldig svær!
Skifte fra venn til den andre side
skjer over natta iblant
Det er som i Ludo, når terningen triller
Du fikk en sekser og vant!

Kari:
Fælt som du lyder, den reneste skøyerfant!

(Kari smiler med et sarkastisk smil rundt munnen
Det er ikke Ola det rettes mot. Hun har sett det samme
på sin arbeidsplass. Sett hvordan tidligere venninner har
avansert et lite hakk og forsvunnet ut av venneflokken)

(Ola ler)

Ola:
Ja livet er ikke en sørge sang
Det mener nå jeg
Skulle det regne i mårra, så har jeg jo deg!
Ja, selv om jeg hadde bare meg selv
Ikke fikk frydes med deg i kveld?
Så hører jeg til i vår flokk
Det, er vel en herlig skokk!

(Ola ler og kaster skjelmske blikk på Kari)

Kari:
Vi får nå se hva det blir med det

(Hun smiler lurt tilbake)

Ola:
Nå har vi snakket om mange ting
En sak vi ikke bør glemme
Når jeg bygger hus hvor folk flytter inn
Du syr laken av fineste lin
En annen, som kona til Knut
svinger med koster og klut
Den tredje står bak en maskin
En fjerde ble lærer hvor tålmodet tærer
Så har vi en felles geskjeft
På samfunn og styring legger vi vekt
Glemmer vi det, får vi, hva alle kan se
Det knaker, det braker i master og rær
Når Vold og hans like slår til
lekker vår skute som var den en sil!
Jeg tror vi forkaster hans store geni
Hans penge pug og vilkårlighet
Da trenger vi mer enn kjærlighet
Da trenger vi kunnskap og ærlighet!

Kari:
Der sa du det!
Det hjelper å snakke med vanlige ord
Det som for meg var mystikk og fordekt
Nå lyder det kanskje litt frekt?
At lille meg, ved å høre på deg
fikk kunnen om mye og mangt
Viser helt klart
Om tanker og holdninger vi fornyer
Da finns ingen grenser for hva vi kan nå
Og "Helter", er lite å stole på!

Ola:
"Lille" meg?
Aldri var du liten!

Kari:
Skal vi bli en størrelse større
trenger vi viten

Ola:
Ja slik du nå formulere
La gå
Uten de mange som kalles små
gikk nok det hele i stå!

(Nå foreslår Kari at de spiser middag.
Vi kan jo fortsette praten utover kvelden.
Sola skinner og det er varmt og godt der ute
i deres lille hage. Ola er enig. Litt mat vil
gjøre godt)

Det er sen ettermiddag. En svak solgangs bris
lager små krusninger på fjorden.
Den lille byen ånder av fred og stillhet.
Ola og Kari har, slik de har fått for vane,
hatt seg en middagslur. Nå er det tid for kaffe
og en kake bit.

Kari:
Vi setter oss ut igjen, ikke sant?

Ola:
Jeg hadde tenkt å foreslå det samme

(Kari tar kaffekannen og kakefatet. Ola bærer
forsiktig kopper og asjetter ut i hagen og setter
det på hagebordet. Kari skjenker opp og byr Ola
på kaker)

Kari:
Er det ikke herlig her i hagen på sommers tid?

Ola:
Du sa noe der!
Men la oss fortsette hvor vi slapp før middag

Kari:
Du verker nå!

Ola:
Ja, vi har jo bare så vidt begynt

Kari:
Jeg syntes vi har pratet i sju lange og sju breie!

(Ola hører på tonefallet at det ikke er negativt ment)

Ola:
Vi har jo bare snakket om å rette oss opp
Å rette seg opp og så si stopp
Hvor kom vi med det?
Vi fikk et bedre liv, det er så
Men Vold vil stadig se oss som små
Likeverd i sinn gir ikke automatisk bedre kår
Fremdeles er det Vold som rår!

Kari:
Det er så sant og visst
Du nevnte før, vi vant i en tvist?
Vant vi så vant vi, det mener nå jeg
Hvis ikke, vant vi ingen ting

Ola:
Du har så rett
Å vinne bare rent formelt er ikke å vinne
De" store" vil forsøke å tvinge
Å spørre hva en vil for høflighetens skyld
Behandle våres svar
som rent ut tøv det var
Slik gjør hver autoritær
Det viser klart hva legges i
det som blir nevnt hver dag
og kalt demokrati!

Kari:
Det er vel EU du tenker på
Da ble det straks lettere å se
Nå henger jeg med!
Ikke bare jeg
De fleste jeg snakket med
mener som deg!

(Ola smiler og er glad for å høre dette)

Ola:
Det motsatte av demokrat
er den som turer fram
Ikke lytter til folket i vårt land
Tror å vite alt og ikke låner øre
Ikke bryr seg om å høre!

Kari:
Vet og vet
Det handler vel mer om forfengelighet

Ola:
Forfengelighet?

Kari:
Du er mann, jeg er kvinne
Tror du jeg ikke vet
hva rører seg i hver en søster og venninne?

(Ola ser litt betuttet ut. Her er det tanker
en mann aldri ville tenkt)

Ola:
Sier du det?

Kari:
Det må da alle kunne se!

(Ola forstår at dette ikke vil kunne føre fram.
At de på øverste hylle kan bevege seg på et så
opplagt forfengelig plan kan han vanskelig svelge)

Ola:
Jeg heller nå mer i retning av egeninteresse
Av økonomisk egoisme, av pengebegjær
Det er store penger å hente der!

Kari:
Du kan mene hva du vil
Jeg mener nå mitt
Men riktig er det nok, de tenker mest på sitt
Når lønna hever seg mot millioner
Da skifter mer enn en` til blåe toner!
Går lønna våres ned, da må jo andre tjene på det

(Ola føler seg på tryggere grunn etter denne
uttalelsen fra Kari. Ho er ikke dum kjerringa!
Hvem vet. Kanskje er det noe i dette med forfengelighet?)

Ola:
Det er klart
Skal noen sko seg mer, da blir det mindre på fler
Det kalles for solidaritets alternativet

Kari:
Nei aldri i livet!
Det, har med jobber og medfølelse å gjøre!
Jeg sa det før, men du ville ikke høre!

Ola:
Er det derfor det samme skjer i EU?
Kan det være solidaritet å gjøre Vold enda rikere?
Når ordet brukes i slik sammenheng
kommer det helt i klem!

Kari:
Har ikke flere fått jobb da?
Det hørte jeg mannen på TV sa

Ola:
På TV ja
Det svinger en grad ned
Så går det opp
Snart er vi igjen på ledighets topp
Der sies så mye og mangt
Det meste er simpelt og vrangt
De satser på støyen og tåken
Det funker som Vold sitt våpen
Det de av alt mest ønsker seg
at tåka må slutte rundt deg og meg!
Det vet du da Kari
Å famle i blinde, uten å se
Da støter du lett mot hvert tre

Kari:
Du snakker som var det en konspirasjon
Jeg tror du har tenkt litt for mye
Du burde kan hende få testet ditt hode
Du snakker som har du noe vondt i blodet!

Ola:
At du nå tenker jeg legger renker
Det ser jeg som sunnhet hos deg
Men, har du helt glemt hva vi talte om
Hvordan programmene inn i oss kom?
En autoritær kan være en liten
Å dyrke de store
Være som ekko blant fjell
En skygge av andre
Ikke seg selv
Du smilte når Vold snakket til deg
Du rives av vantro når det er meg
Om jeg var en Vold, han en snekker
Hvem tror du da smilet ditt tekker?

(Kari har blitt rød i ansiktet. Hun forstår
at denne tenkte situasjonen er riktig. Derfor
bestemmer hun seg for en kjent manøver)

Kari:
Han gikk på skoler
Ikke du
Han har et større program der inne
En snekker har ikke så mye i minnet!

Ola:
Men så du da ikke jeg satt der hver kveld
Leste så øyet ble stort og vått
mens du satt å strikket på jakke og vått?

Kari:
Jo jeg så da det
Men ikke er det hva en skole kan gi
av innsikt i metallurgi!

Ola:
Enig!
Det var da heller ikke det jeg leste på
Det burde du lett nok forstå
Om Vold på metall er stor spesialist
da vet du så vel, ja helt for visst
Han har sin begrensning, han som meg
og ikke tror jeg
hans snekkeri, ville vinne i kappestrid!

(Kari vrir seg litt og vet ikke riktig hva
hun skal si. Men hun kan ikke la være
å stritte mot Olas logikk)

Kari:
Skoler er tingen
Derom tviler ingen!

Ola:
På sett og vis kan jeg bakke deg opp
Skal våre barn i kampen for brød
stille foruten papir
Da står de nok bakerst i hver en kø
Da blir det ikke lett
å få den mest selvsagte rett

Kari:
Nei det skal være sikkert!

Ola:
Dette er ikke vårt problem
Den lærer som trodde
dosere var veien til kunnen og viten
For ham var det hele forvrengt til den tese
Å sitte der stille å lytte
gir kunnskap i bytte
Det er når du aktivt bruker deg selv
Den lærdommen fikk jeg hver eneste kveld
Det er interessen, jeg nevnte det før
som slipper inn kunnen
Ingenting annet i grunnen
Den lærer som dette forsto
Han lærte de unge å lære seg selv
Det er hva han kunne gjøre
Å lytte går inn i det ene
og ut av det andre øre

Kari:(Litt slukkøret)
Du har vel rett i det

Ola:
Det vi skulle se litt nærmere på
og nesten glemte
er demokratiet
Funker det? Eller funker det ikke?
Nå får vi gjøre opp bestikket
Kaster vi øyne på det nære
På vår egen lille by
Mener du da vi har demokrati?

Kari:
Du har vel noe skummelt på lur der også!

Ola:
Det er som mann ser det, bruker hodet
Kan vi velge hvem vi vil?
Eller er det, som mangt, et spill?

Kari:
Nå går du vel litt for langt!

Ola:
Vi får nå se hva du mener med det
Er det du eller meg, kanskje Knut ned i svingen
som ordner den tingen?

Kari:
Vi velger da faktisk partiet vi vil ha
Å si noe annet er ikke bra!

Ola:
Enig
Men hvem velger ham som på lista står?
Er det deg eller meg som rår?

Kari:
De blir nominert

Ola:
Av hvem? Om du vet?

Kari:
Av partiene

Ola:
Riktig
Men jeg er ikke medlem av noe parti
Derfor har jeg ikke, som de fleste, noe å si

Kari:
Du har jo muligheten å gå inn i et parti

Ola:
Hvilket parti?

Kari:
Nei du kan så si!
Nå har du rokket ved hva jeg trodde
Laget kan være for meg!
Men, stemme da Ola?
Ikke møte opp, kan det passe seg?

Ola:
Nei
Men helst jeg så

han jeg valgte var mere å stole på!
Dessuten Kari, mener jeg
Bli i laget, de trenger deg!

Kari:
I det første kan jeg
være enig med deg
Her ligger nok mye, det vil jeg ha sakt
som førte til forakt
Å parre det troløse og makt

Ola:
Makt ja
Skal tillit tolkes dit hen
Når du gav meg ja
Betyr det at du ble en ting i mitt eie?
At jeg fikk en fullmakt fra deg
At jeg kunne ture som Vold i vei?

Kari:
Nei og atter nei!
Du kunne jo bare prøve deg!

Ola:
Slik vrenger de tingene ut og inn
Det er som de glemte de enkleste ting!

Kari:
Så visst, så visst!
De satte ned satsen
Tok fra de svake
"Glemte" med vilje, det hadde en hake

Ola:
De hevet sin finger i vrede mot ham
som glemte hva budet sa
Hva annen mann eier, det kan du ikke ta
Selv tok de og kalte det demokrati
Det kaller jeg svindel, ja heleri!

Kari:
Grenser til frekkhet, hvor så du det?
Det, ville jeg gjerne se!
De kaller seg selv for fellesskapet
Felles med hvem?
Kan du si meg det?
Kun med han Vold hva jeg kan se!
Hemmelig ville de helst forbli
Ingen fikk vite, hva stemte de?
Jeg gravde og spurte som var jeg Knut Gribb
Her luktet det virkelig svidd!

Ola:
Hva fikk du ut av det?

Kari:
"Sosialister" og "demokrater"
Frihetens forpost her nord
Å "Dele på goder" og Dukater
var bare simple forførende ord!
Kun tre hadde følelser og moral
Ei heller var de sosialister!

Ola:
Da er det mann illusjonene mister!

Kari:
Finns det andre måter?

Ola:
Nå syns jeg du bedre låter!
Det er hva jeg kaller et teknisk problem
Del det i tretti deler
så velger vi hver våres en

Kari:
Du vil altså dele kommunen i tretti soner?

Ola:
Ja hvorfor ikke?
Det koster da ikke millioner!
Når vi kan velge en vi kjenner
Det blir som et valg blant venner!

Kari:
Hva med partiene da?

Ola:
Partiene?

Kari:
Hvor ble de av?

Ola:
De kan jo kjøre som før
Men, lar vi dem drepe vårt demokrati
Da blir det nok mange som dør!
De mistet, som Sverdrup, fra første stund
respekten for deg og meg
Nå tenker de bare på seg!
Partiet, partiet, det tenker de på
Partiet er alt!
Nevnte du en uten arbeid gå
var ikke partiet kalt!
Partiet, som skaptes av oss i strid
ble spist opp som epler av mark!

Kari:
Hvordan kunne det gå til?

Ola:
Det har vi da snakket lenge om
Det autoritære, den store mor
Når du gjør deg liten og henne stor
Du gav bort menneskets sjølklare rett
å bruke din egen fornuft å vett!

Kari:
Men Ola, det er jo så komplisert det hele
Om jeg skulle ha en hånd på ratt
måtte jeg vite så mye om alt
Min kunnskap er liten og minnet mitt skralt

Ola:
Du bør ikke kunne hver minste detalj
Ingen gjør det
Men, linjene Kari, kan alle se
La oss begynne i rette ende
Hvordan skal vi samfunnet riktig vende?

Kari:
Nå stritter øret som aldri før
Kan du fjerne fra øyet det slør?

Ola:
Først når vår valgte mann eller kvinne
alltid har i sitt minne
Det er våre krav som går først
Ikke seg selv, ingen andre
Når det er forstått, er ingen å klandre

Kari:
Men nasjonen? Hva med nasjonen?
Å tenke kun på de egne
Ikke helhet, ikke land
Det går da ikke an!

Ola:
Du tenker som var du den beste av mann!

Kari:
Si meg, er du kvinnesjåvinist?!

Ola:
Nei Kari mi Kari!
Tro ikke det!
Jeg ville du skulle det motsatte se!

Kari:
Vel, da så

Ola:
Når vi skal det hele betrakte
Da tror jeg en lignelse ligger nær
En lenke har alltid sitt svakeste ledd
Ja styrken begrenses nettopp der
Slik er det med samfunn og med nasjon
Dets styrke kan måles i hva som tåles
av nesten i nød
De sterkeste deler på velferd og brød!
Da ligger det klart opp i dagen
Det som kan samle vår hele nasjon
er velferd og brødet i magen!

Kari:
Der er jeg hjertens enig med deg
Du tenker som var du en kvinne!
Når omsorg for nesten stikker seg fram
Bare slik kan vi fremme vårt folk og vårt land
Å må jeg få si det rett ut
Vi hørte det sang i fra fjell og nut
da hæren som aldri med våpen dro fram
Som ingen forskjell gjør på kvinner, på mann
Da gav vi av hjertet, med lyst og klem
Vi så hva som lever i tusener hjem
Hva innerst i hjertene bor
At alle var søster, alle var bror!

Ola:
Ja, de setter sin tanke om i praksis
Her ligger den storhet vi håper på
når alle har reist seg opp for å stå!

Kari:
Nå har vi retningen, vel og bra
Men husker du hva jeg sa?
Jeg vet for lite om ditt og datt
Ikke jeg eier kunnskapens skatt

Ola:
Si ikke det!
Du vet nok mer enn du tror
Vi gav dem et rungende nei
Det kom fra deg, det kom fra meg
Hva var det vi alle så lett kunne se?
Kan du svare på det?

Kari:
Å tute med ulver, det sier jeg deg
Det ligger ikke for meg!
Samarbeid sa de, med hvem?
Er det folk som fra sine tok eller gav?
Her er det det viktige ligger
Skal vi bli nasjon med Herre og tigger?
Skal vi bli en del av den supermakt
som går over verden med terror og slakt?
Det kan jo de fleste se
De bygger da ikke på rettferd og fred!
Når vi er en egen og selvstyrt nasjon
bestemmer vi selv, spør ikke no`n

Ola:
Ja, tanken den deler jeg helt ut med deg
Men er det nå slik det gikk?
Vi har i vår midte en femte kolonne
som håper på siste stikk
De jobber i dølgsmål hver eneste dag
Styringa Kari, den sa de i fra seg!
Det kommer en strøm av dekreter
EØS direktiver det heter
Regler går ned i hver minste detalj
De tyske bestemmer alt hva vi skal
Går rentene opp eller ned?
Hvem tror du bestemmer det?


Kari:
Har det virkelig gått så langt?!

Ola:
Langt og mye lenger!

Kari:
Et skifte av leder er hva vi trenger!

(Ola smiler. Nå er ho på gli igjen!)

Ola:
Det er ikke nok
Vi må lede selv!

Kari:
Ved å sette demokratiet ut i livet
Nå forstår jeg din tanke, å reise seg opp
Nå er det på tide vi sier stopp!!
Du mener vi nærte en orm ved vårt bryst
Slikt er bare mulig når vi holder tyst
og stoler på
at andre gjør hva vi må!

Ola:
Du har fattet mitt poeng!
Noen har lagt seg i annen manns seng!

Kari:
Vi må altså måle vår fremgang som nasjon
ved den omsorg vi har for nesten
Da er vi jo helt på linje med presten!

Ola:
Vi kan jo håpe han er på linje med oss!

(Ola kan ikke bære seg for å smile)

Kari:
Ved å reise oss opp, være likeverdige mennesker
Praktisere et virkelig demokrati
kan han Knut ned i svingen, Vold og vi andre
retning og innhold i samfunn forandre!

Ola:
Ja visst!

Kari:
Da må vi styre finanser og handel
Eksport, import og mye mer
Lønna og Volds transaksjoner
Milliarder og millioner
Slutte med salg av gevær og kanoner!

Ola:
Enig

Kari:
Balanse i tilbud og hva vi kan kjøpe
Et marked som har kun en enkel funksjon
Å tjene oss alle i vår nasjon!

Ola:
Bra! Slike jenter vil Norge ha!

Kari:
Vi sneiet så vidt mot en viktig sak
Det gjelder venner fra fjerne land
Hvor rasende ble jeg på ham!
Jeg lyttet til en som kaller seg mann!
Som aldri hva jeg kaller nytte gav
Som lever på våres bidrag
Smella den går, som var han en automat
Han fremmer et blindt og fascistisk hat

Ola:
Får jeg gjette tre ganger?

(Ironien i Olas stemme er ikke til å ta feil av)

Kari:
Jeg husker vi hadde en nabo og venn
Det var i krigens år
At Norge var hans og familiens hjem
Det tror jeg nå alle forstår
De kom i den mørkeste natt
Skubbet og s