Poeter.se logo icon
Redan medlem?   Logga in




 
Desvarre var jeg ikke klar over at siste del av Dialogen ikke hadde kommet med i første omgang. Her kommer fortsettelsen.


Dialogen 2 (fortsetelse)

Ola
Vi, de mange, er allerede pekt ut!
Når rikdommen vokser til større høyder
Da vokser ved siden Volds begjær
Og de som vi valgte
i Volds sine lommer er
Med flid de forer, som bøling med halm
og møkka blir spredd i det ganske land!
Når hatet mot få og uskyldig seg retter
Glemmes det lett å se etter!

Kari:
Hva er det som sies?
Hva er det vi hører?
Milliardene ruller til fattiges dør
Er venner med vakrere farge
for landet en bør?
Eller er det med dem som for oss
Ønske og vilje til tross
De får ingen jobb?
Han som med nazi, rasister seg blande
Sier rett ut
Send dem på landet!
Plukk bær om du så måtte dø
Da mener han oss, ikke dem
De få, vil han sende "Hjem"
Som nabo i forgagne år
Her er det makt og kynisme som rår!

Ola:
Om det kan det ikke være tvil
Argumentene lekker som var det ei sil!
En ting vi ikke må glemme
De følger opp EU direktiver
De følger dem opp med den største iver!
Et samlet slag mot de fattigste få
er praksis i vår del av verden nå

Kari:
Men vi stemte jo nei til EU!

Ola:
Ja visst!
Det er som vi aldri vant denne tvist
Former, formelt var det hele
Hva slik en praksis kan kalles med ord
Ved det kan hvermann dvele
Når sola aldri var noen sol
men den motsatte pol

Kari:
Det er visst en tro, om vi jager dem ut
Da, blir det bedre for oss og for Knut?

Ola:
Det var det samme med naboen din
Han de hentet en natt
Hans barn, hans viv, hans hele slekt
ble fanget og tatt
Det er det samme nå som da
En synder, et offer, må de ha!
Når alle glemmer hva der skjer
er veien fri for stadig mer!

Kari:
For mer?

Ola:
For mer til de få
Det er oss, de mange, de har i mente
Mye av samme vi har i vente!

(Ola kommer til å tenke på hva han
i tidligere år hevdet så sterkt. Kvinner, la
oss få flere kvinner inn i politikken, så mykhet
og omsorg kan prege samfunnsutviklingen)

Ola:
Når kvinner blir harde som var de sten
Når ømhet blir beinharde nese ben
Når det vi trodde, var kun en jipp
Hvem kunne ha tenkt seg noe slikt?!

Kari:
Nå må du slutte å våse!
Det er med kvinner som menn
De fleste tenker på barn og hjem
Men, ikke alle
Ære, berømmelse, makt og Dukater
gjør svake i sjelen skralle!

Ola:
Der har du vel rett
Det burde enhver kunne sett
Men tross den erfaring jeg nå har
Jeg kan ikke helt
slippe tanken som var

Kari:
Der gjør du rett!
En kan dra hvor mann vil
men ikke fra seg sjøl
Det er vel hva vi ser
De kvinner du hadde i minnet
er mange, mange fler!
Det er kun de få
som trår karusellen
Som glemmer hva mennesket er
Her ligger nok mye og mere gjemt
Hva de ville, hva de skulle
er borte og glemt!

Ola:
For tilfelle glemt, det tror nå jeg
Fortrengt ut i kriker og kroker
Der inne et sted, i de dypeste lag
Som bamsen i vinternatt
sover den drømmen de engang har hatt
Er døren til hulen dekket av sne
er det lite se

Kari:
Du Ola, du er vel en optimist!
Nå jaget du ut hva i meg var trist
Du mener i alle det ligger gjemt
Du driver vel ikke med tøys og skjemt?!

Ola:
Det gjelder for dem som oss
Tilhørighet, likeverd, for nesten respekt
Hva de sa til seg selv
Hva andre la inn
har rokket ved kvinnenes ego og sinn
Når ikke en` unner seg rast eller ro
"Kan ingenting vokse og intet gro"
som det heter i sangen
Uten vekst visner blomstene bort
Og vekst Kari, betinges av røtter i jord
Av vann og kjærlige ord!

Kari:
Kjærlige ord?!
Mener du dette har noe med kjærlighet å gjøre?
Det var ikke hva jeg ventet å høre
Det ser nå mer ut som de digger seg selv
Tenker mest på seg
Ikke deg eller meg

Ola:
Det er nok rett
Men må ikke forveksles med kjærlighet
Har du glemt hva det står
Du lærte som alle i barndommens år
"Du skal elske din neste som deg selv"

Kari:
Er du religiøs?!
Det visste jeg ei!

(Kari ler og ser på ham som om han bare tuller)

Kari:
Det tar mange år å bli kjent med deg!

(Kari ler i den spottende tonen som ikke er
alvorlig ment)

(Ola smiler og ler han også)

Ola:
Bare le du Kari så mye du vil
Om med latter og smil du legger til
ett år eller to i vår vakre hage
skal ikke jeg klage!
Men, om jeg din latter rett kan forstå
Så ligger det alvor i ordene nå
"Å elske din neste som deg selv"
Hva ligger i det?
La oss litt nærmere på det se
Han sier, det mener nå jeg
Om du ikke elsker deg selv
Da er det en løgn at du elsker meg!

(Kari kikker rart på ham. En slik problemstilling
har hun aldri hørt før. Hun må tenke seg om
både vel og lenge før hun forstår hva Ola mener)

Kari:
Du mener altså
Den som ikke er glad i seg selv
ikke kan være virkelig glad i andre?

Ola:
Ja, det var presis hva jeg sa
Hva du ikke kan gi til deg selv
Kan du gi det til meg?
Kan vi være likeverdige
hvis du føler deg mindreverdig?
Kan du ha respekt for meg
men ikke for deg?
Mann kan ikke gi hva mann ikke har
Det, er en sannhet åpen og klar
Lytt nå på nytt med ditt øre
"Du skal elske din neste som deg selv"
Kan du nå Kari vilkåret høre?

Kari:
Det virker å være korrekt
Men, dette med respekt?

Ola:
Det er med det som med mange ord
Frykt og respekt er ikke det samme
Hva du føler for Vold er frykt, kun det
Ikke du, ikke Vold ønsket å se
den virkelighet som er
I tåkete landskap kan busker bli trær
Som barnet må finne en åpning for seg
Slik er det med oss, med deg, med meg
Her ligger det marker mil etter mil
Grobunn for hver illusjon
Og ingen jeg møtte på livets vei
slapp unna noen

Kari:
Men jeg er jo glad i deg!

Ola:
Ja, det vet jeg

Kari:
Da må jeg jo være glad i meg selv!

Ola:
Ja, til en viss grad

Kari:
Har du satt deg fore
at jeg i fortvilelse feller en tåre?

Ola:
Nei da Kari mor
Jeg peker kun på, det må du forstå
Det relative
Slik Einstein i sin konklusjon kunne skrive
Din kjærlighet er relativ
Forhindrer nå ikke
du er meg en kjærlig viv!

Kari:
Hvordan kan du med grader vurdere
Nå må du forklare deg bedre!

”Kari virker opprørt. Hvordan kan han hevde
noe sånt?)

Ola:
Du elsker i samme grad som du elsker deg selv
Det henger på graden av selvfølelse
Øker din selvfølelse, øker din evne
Det, var det hele jeg ville nevne
Om du kun har hundre Kroner å gi
Du kan ikke legge til ti!

Kari:
Nei, jeg kan ikke gi hva jeg ikke har
Den saken er klar

(Kari har fått et fjernt uttrykk i øynene.
Ola forstår at dette er et svært viktig spørsmål
for henne og velger å være avventende. Etter en
lang stund kommer det fra Kari)

Kari:
Selvfølelse og selvstendighet
henger altså nøye sammen
Da må det bety
Om vi skulle mer selvstendige bli
da øker vår kjærlighet?
Selvfølelse, selvstendighet og ærlighet
er vilkår for større kjærlighet?

Ola:
Han hevder så
Nå vet jeg av egen erfaring
Det er som han sier
Det virker, han er å stole på
De ytterste grenser av dette begrep
er hatet og "absolutt" kjærlighet
Når selvfølelsen øker i styrke og grad
blir hatet lagt av
Når vår bløyta kommer med varmere vinder
Hvem holder på stivfrossen mark?
En blåveis i grøfta forteller om vår
Da vet vi telen den går!

Kari:
Nå har vi snakket om mye og mangt
En ting som ligger mitt hjerte nær
At kvinner har det tungt
På den fabrikk jeg går hver dag
der er det menn som rår
Lønn er lav, akkord trang
Sjefene er alltid mann

Ola:
Ja ofte sa jeg i manne lag
Kvinner er jordens salt
Foruten ble for mange smalt

Kari:
Vi manet oss opp, vi ville ut
Bort fra bleieskift og klut
Ikke gå blant fire vegger
Isolert fra det som skjer
Mente livet var noe mer

Ola:
Det kan jeg forstå
Jeg var med å skjøv litt på
Da du kom hjem med penger selv
Ikke lenger måtte be
Hva var det jeg fikk se?
Ryggen din ble rettere
Viljen kom litt mer fram
Vi dro lettere i spann

(Kari smiler stolt mot Ola og tenker
at det han sa, var helt slik hun hadde
følt det. Hun hadde blitt mer bevisst
og mer jevnbyrdig med ham. Hun brukte
noen av pengene nå slik som hun selv fant
for godt. Hadde sluttet med å redegjøre for
hver Krone

Kari:
Det var nok ikke lett for deg den første tid
Nå måtte du til pers!
Tørke støv, vaske gulv, være med på alt
Slutt med tøfler, kaffe og avis
Det var som tapte du et Paradis!

(Ola ler. Det hadde vært litt av en overgang ja.
Men, han hadde innsett fra første stund at nå
måtte arbeidsdelingen bli annerledes)

Ola:
Du har så rett.
Vel var det hardt
Slik er det oftest med det nye
Men mange fold fikk jeg igjen
Du ble ei kjerring med futt og klem!
En annen side fulgte med
som kvinner ikke ville se
Den samfunnsmessige konsekvens det fikk
Selv da fikk Vold det siste stikk!

Kari: Fikk han det?

Ola:
Det har med markedet å gjøre
Om du vil lytte skal du høre
Vi snakket om det bytte som er markedets essens
Slik er det og med deg og meg
Vi, som kjoler, brød og spader
er også varer

Kari:
Vi er da ingen varer!
Vi er mennesker!

(Kari er hissig i stemmen og tror at Ola
driver gjøn med henne)

Ola:
Ta det med ro!
Det har med kjøp og salg
Om Vold kan trenge flere i jobb
Så har det med verdi på deg og meg
Og ikke har du grunn å bli så lei
Her går det kun på hva som lønner seg

Kari:
For Vold da?!

Ola:
Ja for Vold
Når køen utenfor fabrikkens port blir lang
Da presser Vold så godt han kan
Han tror, når lønna di går ned
Da, får han mer å rutte med
Det du dro til våres hus
Som gjorde livet lettere for deg og meg
Det, vil Vold så gjerne ha for seg!
Han ordnet seg med en indeks
som kort fortalt
forteller hva familier må ha av penger
så de kan kjøpe hva de trenger
Når det ble to og ikke en, som lasset drar
Da vet han Vold, de greier seg
selv om han tar!

Kari:
Det er det frekkeste!

(Kari har blitt rød i kinna av opphisselse)

Ola:
Frekk og frekk
Det er slik markedet virker
Går tilbudet opp
Etterspørselen ned
Da er det slike ting må skje
Men konsekvensene som følger
ønsker ikke Vold å se!

Kari:
Så konsekvensen av kvinner i jobb
er mindre lønn for deg og meg?

Ola:
Ja
Det kan vi si
Men, det var en annen tid
Når du gikk ut i jobb og tjente penger
smilte Vold fornøyd og glad
Kvinner ut i arbeid vil vi ha!
Da var det ingen kø som ønsket jobb
Kvinner ble en lys og fager framtid spådd
Så vant de gamle Smiths ideer fram
Da ble det straks hos Vold en annen sang
Han styres kun av øyeblikkets trang

Kari:
Og hva er så Volds trang?

Ola:
Å tjene penger
Bare det
Han har en enkel teori
Å tjene penger, stadig mer
Hans verste trussel er å tjene mindre
Det er hva rører seg i mannens indre
Han sier kun hva passer hans behov
Som gjelder her og nå
Framtida han tenker svært så lite på
Slik vakler han fra lys og til den svarte natt
For ham er penger, mere penger!
Livets største skatt!
Så står han i en evig kamp
med dem han kaller venner
Når trussel fra en konkurrent blir stor
han viser tenner!

Kari:
Slik er det altså denne konkurransen virker!

Ola:
Ja, for å få en vinner
må mange tape!

Kari:
Men dette er jo rein ondskap!

Ola:
Ondskap?
Nå tar du vel munnen litt for full?
Det er bare hva Vold ble lært opp til
Det er hva vi, som ham, fikk lære oss
i demokratiets navn
Ser du da ikke hvor fine bilene er?
Det bugner av varer når Julen er her
At mennesket segner av egos bør
Samfunnet skranter, moralen dør
Hva raker det Vold?
Når andre ikke henger med
Hva har vel Vold med det?
Det ligger jo i menneskets natur
Så sier Volds advokater
Her har du i et nøtteskall
vår "seirende" kultur!

Kari:
Kultur?
Det minner mer om jungel
Den sterkes rett
En mann med bart og lite vett!

Ola:
Ja Kari mor

Kari:
Fikk det andre konsekvenser også?

Ola:
Ja
En er særlig viktig mener jeg
For venner som jeg møtte på min vei
De, som ikke fant en venn
De, som valgte å alene gå
Det livet de har nå, er ikke hva det var
Da vi var unge, i de gamle dar
De kaltes for Krusøser
Nå er de folk som minst av alle sløser!

Kari:
Hva skjedde med dem?

Ola:
Det er den andre siden av vår konsekvens
Nå er de pengelens

Kari:
Hvordan henger det sammen?

Ola:
Når to drar til huset, som jeg sa
Da vil han Vold jo penger ta
Men den som ensom vandrer
ble det store offeret for Volds begjær
Å leve på det halve, gjør ingen til Krusøser
Å snu på hver en skilling
er motsatt den som øser!

Kari:
Hvor ofte sa jeg uten tanke
Du har det lett som kun er deg
Nå ser jeg klart
Jeg angrer, ja jeg skammer meg!

Ola:
Det er ikke alltid lett å se
Vi henger ofte fast i det
Vi lærte oss i unge da`r
En ungkar har!
Det var nok ikke bare du
Lenge var det slik for meg
Men, glem for all del ikke
Den som tok, var ikke deg!

(Ola tar en kort pause før han fortsetter)

Du nevnte ordet ondskap
La oss gå litt nærmere å se
Hvilke former har det?

Kari:
Ønske andre hva dårlig er
Glede seg når nabo hus brant ned
Glimter til i skadefryd
Slike blikk er trist å se

Ola:
Ja det var sannelig en god beskrivelse av ondskap!

Kari:
Så har vi hun som ble forlatt
Strever dag og natt
Unger, jobb og lite penger
Tror at han kan meske seg
Ligge godt og varmt i andre senger
Ser ham som den troløse
Uten ansvar eller tanker
Sår i barna hat mot ham
hun elsket før engang

Ola:
Det kan nok være slik ja

Kari:
Noen syter hele dagen
Alt er svart, alt er leit
Alle, uten du er teit

Ola:
Du har sannelig sett deg om i verden!

(Ola ler)

Ola:
Har du flere eksempler?

Kari:
Ser med bitterhet på nesten
Håper alt må floke seg
Skulle andre lykkes
Blir han sur og lei

Ola:
Ja, det finnes noen slike her
som gremmer seg når andre prøver
Misunnelse er øvelsen de kjører
Har du flere eksempler?

Kari:
Det har jeg i hopetall
Men, la meg slippe
I godt humør av slikt
blir jeg ikke!

Ola:
Her fikk du med:
Skadefryd
Hat
Svart syn
og bitterhet
Felles er hva jeg kan se
De ønsker andre nord og ned

Kari:
Ja, selvfølelse, tilhørighet
respekt og ærlighet
det kan jeg ikke se

Ola:
De søkte mot noe annet
De tror er gevinst
Medlidenhet en stakket stund
er hva de håper på
Ingen fikk et verre liv
Det gjelder for de tre
Hun som strever dag og natt
for sine små
kan jeg forstå

Kari:
Forståes kan vel alle
Er det hva saken dreies om?
Når sol gikk ned
og regnet høljet da de kom
Det har nok mer
med egen forståelse å gjøre
Å skli når det er sommer føre?!

Ola:
Sikkert er, det kan vi enes om
Livets konto blir fort tom
Uten glede er alt en lede
Felles er
tanken følger gale baner
Det, kan snu seg før du aner!

Kari:
Ja visste de hva jeg vet nå
da sto de opp å stå
De styres jo av andre enn seg selv
og mange var det vel
som ikke så det før den siste kveld
At du for henne som må stri
har sympati
Det kan jeg stemme i
Volds advokater
De stein harde kvinner
bringer fram fortidens minner

Ola:
Vold kan kjøpe hva han vil
og måten det går til
Når det regner på presten
drypper det på klokker`n
Det er den enkle filosofi
som ligger under
Det ender nok som før
med brak og dunder!

Kari:
Ikke tviler jeg på det
Hva Vold kan få i stand
er lett å se
Skal resultatet bli
som var det en reprise
Da blir han aldri mer
å regne blant de vise!

Ola:
Slik kan det gå for Vold
Han blir en Konge uten land
og ingen vil vel savne ham!
Men prisen for oss, Kari mor
kan bli så stor, så stor!
For våre barn og barnebarn
Når tanken kommer
blir jeg riktig harm!





























Fri vers av Øivind Armand Halvorsen
Läst 368 gånger
Publicerad 2008-07-21 14:58



Bookmark and Share

  > Nästa text
< Föregående

Øivind Armand Halvorsen
Øivind Armand Halvorsen