Nå varmer sol hver frossen sjel
som tynget var av vinternatt
Atter høres den musikk
som ligger i de glade skratt

Alt som her var tungt og grått
stues bort i mange kott

En bråtebrann
Det grønne flor
gjør livet godt her nord

Bondemannen smiler bredt
Han føler seg så lett
Nå ble det vår igjen!
Så stikker han i stua inn
Kysser kona på hvert kinn

Sauemora breker til to små
Nå må de følge på!
De legger i vei til beitene i fjell og hei

Kalvebeina spriker ut
At verden er så stor?
Den trodde jo at bingen inni fjøset der
var alt på denne jord

Hønemor og hanefar tripper stolt omkring
At vinteren var mørk og lang
betyr nå ingenting

I skolegården kommer han
som vokste seg så lang
Nå er han russ med gammel buss
Regnes doning til og kjærest med
da har de alt blitt tre

På hvert fortau i vår by
En gammel mann som smiler lunt
Jeg ble en sommer til forunt!

En pikelill med sving i skjørt
smiler mot sin venn
Det er som alt var nytt igjen
Hun håper han forstår
Liten flørt, det er det ei
Nå må han bestemme seg!

Om en stakkar ennå sorgsen er
Husk, du er jo her
Evighet uendelig lang
er ingenting å trakte til
Se deg rundt, smil igjen
så finner du en liten venn!