Ingen start
ingen slutt
bare inntrykk

...

Adam gikk rundt i hagen, guds gave. Beundret blomster og fikk inntrykk etter inntrykk kastet inn i hjernebarken.
\\//\\//(())(())\\//\\//!!!
Imponerende, kunstverk etter kunstverk, trær, roser, blomster etter blomster fylte hans sinn, inntrykk på inntrykk, han sa ofte, Gud min gud, du er guden min! Steiner, krystaller, fjell, daler, berg og knaus, gud min gud, du er guden min. Havet, bølgene, tjønn uten bunn, elver -livets sødme, regnet som vasket hans verden etter at tiden la seg tørt på. Verden, hagen, Adams hus, han elsket alt og alt han møtte, guds hage gjorde inntrykk på Adam. Livet var godt, og av alt Adam så, gjorde fargene sterkest inntrykk, fargene talte og skinte i hans indre. Solen varmet og vinden berørte. Adam gråt mye, for verden brakte vakre opplevelser i han. I timesvis kunne han studere insekter, spesielt maur gjorde vanvittig inntrykk. Adam smilte på hvert steg han tok, livet var herlig. Dyrene stoppet aldri å forundre han, sangfuglene klarte alltid å stoppe han opp, lyder, musikk, alt var fryd, å leve var lykke. Sansene til Adam, gud er god. Gud er stor. Gud i mitt hjerte bor. Men gud så at Adam ikke visste hva han selv savnet, og forstod at Adam gikk og hadde en enorm tripp, trippeli trapp, trippeli tripp, hver dag, hver natt, Adam hadde kjærlighet, livet. Og gud tenkte på om neste nivå i livet skulle få komme igang for Adam, tiden der han skulle få bli en mann. Så gud talte til sin sønn, Adam! Adam! Amadeus! hør mitt spørsmål, hør min plan. Adam stoppet opp, litt irritert for han stod og nøt gresshoppenes magiske orkester. Som vekt opp fra en drøm, han svarte, ja min gud, min gud, hva vil du meg min far? Jeg har et spørsmål mitt barn. Jeg skal lage en kvinne, en partner, din make. Adam strålte, solen ble sjalu, for Adams hjerte strømmet og i han ble tanke etter tanke til tanker og drømme. Får jeg, skal du, til meg, sa han til sin skaper. Ja, svarte gud bestemt og fast, hun blir trofast, hengiven, din støtte og din sterkeste medspiller i livet som kommer. Hun vil være mer enn dine villeste fantasier. (Adam rødmet, hadde gud sett på, det der, var han aldri alene?) Adam tenkte litt, lot tankene tenke seg om, og vurderte fram og tilbake, så sa Adam, men hva koster det, hva må jeg betale? Gud hadde jo alt designet kunstverket over kunstverk, kvinnen. Gud sa, du skal betale, ofre, gi fra deg, to ben, en arm, ett øre og tre fingre på den armen du har igjen. Adam var alt skapt, som menneske han var, han kunne jo ikke ofre gleden ved å gå rundt å trippeli tripp, trippeli trapp. Livet var for stor gave, hvordan skulle han da.... nyte... fri vandre... leve leve leve? Adam hostet forsiktig, så spurte han, min gud, min gud, hva for jeg for ett ribb-bein? Skaperen, vår gud.... .... .. . resten er historie :P




****
Ingen retting, beklager feilstaving..stavefeil.... men så er jeg slik ;) Slik er jeg, og selve historien er ikke min, noen andre skapte denne lille historien i en liten vits, men her skriver jeg til dere, vakre mennesker, håper dere for glede fra min versjon. For skal jeg rette, blir jeg aldri ferdig...


-Chimera
-Bengt
-USSDF/HXS