Nu lakker det til Jul
Til fødselsdag for han
som brakte bud at alle små
er dem vår Herre tenker på

Nu lakker det til Jul
Du hører det så lystig klinger
Snart kirkeklokkers dype malm
til høytid kaller inn
og freden senker seg i alle sinn

Nu lakker det til Jul
Alt hva du og jeg har kjært
er ikke lenger "Inn"
Skulle du med fred i hu
vende til det andre kinn?

Nu lakker det til Jul
En kjær, en vakker tradisjon
Vår tanke går til alle dem
i ensomhet, med dør på klem

Nu lakker det til Jul
og mang en enslig mor
trykker barnet mot sitt bryst
Hvisker til sin venn
Vær nu tyst!

Nu lakker det til Jul
Kanskje nu, for siste gang
Veien hjem så lang så lang
Skal han til henne si
Nu er jeg evig fri?

Nu lakker det til Jul
En vakker tradisjon
Nu er vårt kjære broderfolk
en brikke i den store union
Alt som der var kjært og nært
er borte og fortært

Nu lakker det til Jul
O Kjære du i høye himmel
se ned til oss i menneskevrimmel!

Nu lakker det til Jul
Hva tenker du på?
Er det de arme og de små?

Nu lakker det til Jul
Kanskje er det heller så
at Gud er han som måtte gå
Hun som hvisket"Vær nu tyst"
Den lille der ved hennes bryst
En dør på klem
De tusener i alle hjem?

Nu tenner moder alle lys
I barneøynes klare glans
der speiler himmelen seg av
Og ikke tviler jeg
at Guden fanns!