Den stakkers fattiggutten hadde blitt kastet ut av loven han hadde sovet i de siste nettene. Mat hadde han stort ikke og klærne han gikk med hadde han rappet fra riksfolk.
Veslejenta som var ute på en liten tur, møtte hun fattiggutten. Han satt under et tre ute på marka. Gutten som sikkert var i tenåra satt under et tre på marka. Han satt og så rett fram og merket ikke jenta som sikkert ikke var mer enn seks år, før hun satte seg ned. Hun hadde en blomst i hånda, kanskje hun skulle gi den til mor. De satt stille helt til jenta gidde gutten blomsten, foreldrene hadde sikkert forbudt henne det. Hun var fra en rik familie, og rike familier liker ikke fattiggutter. Etter en stund reiste jenta seg og tok gutten i hånda, de gikk til gården der jenta bodde. Foreldrene ble veldig sure, kanskje mest redde og kastet ut gutten. Jenta gjemte gutten på låven og smuglet inn mat til han hver dag og dette forsatte i seks uker. Da hadde jentas familie og to av naboene nabokrig. De to naboene kom sent en kveld. De hadde med seg fakler og begynte å brenne høyet som lå rundt loven. Det begynte å blåse og ilden nærmet seg låven. Det blåste så kraftig og ilden spredde seg så fort at låven var overtent før noen rakk og komme over sjokket.
Veslejenta som hadde våknet av alt oppstyret sto i døra til hovedhuset og så på en stund, men så sprang hun mot låven og inn i et lite hull i veggen på låven. Jenta så seg om og etter en stund så det seg om hun hadde funnet det hun lette etter, fattiggutten lå under en nedrast bjelke. Hun la seg ned ved siden av han og gidde han en klem, akkurat da raste hele låven sammen.
Låven var brent ned til bunn og slukket, og foreldrene begynte å lete etter veslejenta deres, de lette over hele bygda, men fant henne ikke.
Da de begynte å rydde brannområdet, fant de beinrestene etter fattiggutten og veslejenta.