Verden består av ord og ild
Soldater som vakter jordene
Natten urolig og grisete
Dagen full av barn
Utenfor muren lever
De andre

Søk andre steder, sier hun, søk altid andre steder
Dette landet er ikke mitt, svarer den enarmede soldaten
Ingen sover lenger her omkring
Freden er utsatt på ubestemt tid

Vi samles ved et punkt ingen lenger gjenkjenner
Her bodde en gang en familie
Varm buljong var deres siste måltid
Det regnet ustanselig og nye skurer ventes
En tiltagende vind stryker over markene
En ensom mann sitter ved havet og teller sine tanker
Han har ikke råd med mer
Kanskje en dag skal det falle en ro over landet
Men ennå råder bare trøtthet og forvirring
Sykdomer ingen lenger orker bry seg om
Ansikter ingen våger lese av