Forsvinner inn i kulden
som den søvnløse
søker tilflukt i vinden

hva er svart

trenger tornene
her,
ytterst i livet -
tilbakeblikk

hvor er mitt hjertes hjem

når skal jeg vende
snø og granskog




-



Oppslukt,
ser ikke kjenner ikke en
gang om disse skogene vokser
eller brenner dør

vinterblodet koker
det er ment å være slik
jeg er sikker

intuisjon,
ensom sannhet
svømmer
i
mørke dager

hør:
styrken lever

alene





-



Dødsdrøm I


Hva i helvete er galt
med dette bildet

her blant trærne
i drømmen

moderne,
jeg hater
hater -

noe er
ukjent

blodet brenner
syngende flammer
former

i mørket
fjell



-


Dødsdrøm II


Over broer av stein
og inn i tåken

svarte tårn og
sjelekor i vinden jeg

synger med dem synger
med dem synger

mot det virvlende usagte
ferdes stormene
jeg, jeg







-



Retrospekt I


Jeg kunne ikke vite det den gangen, men jeg la
fundamentet der, tok fortidens gjenklang og blandet
den med svart sement, for min ensomme ettertid

Nå smiler jeg, vandrer gatelangs, leser,
ler, drikker, men

stundom stundom

det uten form, det usagtes tilbakekomst
ukjent ukjent, det som besnærer
og transformerer

stemningene du ikke kan føle -
alltid i høysetet





-




Retrospekt II


Jeg kunne fortelle historier, men du ville
aldri riktig forstå, avstanden var stor

det lå i det fjerne, rimbelagt
tåkeheim (men bare for meg)

husker lite
annet
det var tankestormer
men de stilnet og sank til ro i havet
som er meg

det som gjenstår er den
uovervinnelige vintersolen






-



Hvem er du
til
å stille spørsmål
tvile

tusen år har gått -
fortsatt er trærnes
røster
tatovert i oss

underhuds-
minne


å lage gull av denne barken
offer til det glemte
det som ikke kan nevnes

fornemmelser
et sted mellom dag og natt
kan du høre trommene


du sier jeg ikke
vet hva jeg gjør men du burde
vite bedre




-



Hilsen


Jeg samler bruddstykker ord
og bilder jeg finner blant
stammene ufortrødent fremover i mørket

jeg lapper sammen rammene
i takt med stadige
sukk fra de indre avkrokene

gåtemøter




-



Jernskog


Tempel uten tak vegger
men med tordensalmer
for vinterhjertene

og andre døve ører

et nytt skinnende mørke for hver en natt
i dypet dypet dypet et beger fylt
til randen med skaperkraft fra kilde
ukjent

ser dem som strømlinjer bare
urgamle lysende

tar min plass blant dem
uten vesen uten tale






-


Vil ikke slippe tak i uvirkeligheten
føler
det er her jeg hører hjemme
jagende etter
fragmenter av sjelesagn
-

stillheten ser meg fra
skogsbrynet

stumme dråper
venter på snøen

jeg løper tar del
før øksen kan kløyve
synet
-

skogen av skrik tykner til
glipper igjen





-



Retrospekt III


Jeg merket det, år etter
år komplekst sirkelsatt
mot furupanel, øyne stiger i nattens
ånd jeg sier ånd se!
og jeg så -

det var hemmelig bare mitt
et ekko mellom skyene
velkommen

ensom ridder mot
blankmalte drømmer
spøkelse

før tiden


Først i etterkant blir det
mulig å se konturene tenker
jeg i det stille over røykvarm
kopp full av høst





*