Regnet limte meg til bakken
den dagen
og drønnet i det fjerne
installerte seg
som en urokkelig uovervinnelig
evighetsmaskin
kommet for å bli
et sted mellom
høyre og venstre
hjernehalvdel

det grønne i øyet
pisket lynende

vekstene
lå alle krumbøyde

det var da
jeg
med det jeg trodde var
mine
aller siste krefter
veltet den:

steinen.

den som hadde ligget der
så lenge
holdt livet skjult

du ville ikke trodd det

alt som kravlet der
og jeg