Noen ganger treffer jeg mennesker
Mennesker som setter spor
Spor i ørkenen
Under solen


Vinden pakker sporene inn
i forsiktige sanddyner


Jeg ser ikke sporene lenger
Men de er fortsatt i mitt hjerte
Usynlige for deg
Men jeg kan se de


Det finnes ikke vann i ørkenen
Så jeg får ikke slukket tørsten
Jeg bare går
Et skritt av gangen
Uten å vite i hvilken rettning jeg går


Til slutt kommer jeg frem
Enda mere tørst enn da jeg startet
Vet ikke hva jeg kom frem til
En leir av noe slag
Ly for natten
Stjernehimmel
Klar og skarp


Den river meg i hjertet
Med alle sine stjerner
Den ser på meg med
sine mange øyne


Jeg legger meg ned
og drar teppet over kroppen
Tar bort sanden i fra ansiktet



Jeg skal sove en stund
Slukker tørsten og oljelampen
Sier god natt
Om noen timer skal jeg møte solen
Atter en gang


Øynene lukkes og sanddynene dekker sporene etter deg
De finnes fortsatt i mitt hjerte
Men i ørkenen er de borte
For alltid