Følelsen av å drukne
uten å vite - i - hva,

følelsen av å vandre
i blinde, uten å vite
hva som skaper mørket,

følelsen av å ta av,
- fly, - for så å komme
på at man har glemt
kompasset,

- følelsen av å være
inspirert, men kilden
er ute av syne -

- følelsen av å sveve
men samtidig være
så tung i kroppen at
man føler seg som et
blylodd,

- kontrastene er skarpe
men samtidig så vage,
- et paradoks. Sier du kanskje,
- mulig det ja. Sier jeg
-

- Alt flyter i hverandre,
samtidig er linjene så klare
de skiller, separerer, skaper
orden - sies det, - nå merker jeg
ikke akkurat så mye til det, da


I hodet lever jeg noen ganger
på 'ordentlig,' - lever ut drømmer
om det jeg ikke gjorde, - lever ut
drømmer om det jeg ennå kan gjøre
- og kanskje en dag kommer til å
gjøre -

- sier til meg selv at 'du kan, du kan!'
Inni meg roper jeg det, - men min munn
er lukket, - min kropp føles låst - og mitt
blikk - det skulle si alt, det kanskje sa noe,
mens resten lå begravd i alle mine
tanker - og alle mine følelser.



På mørke dager ser jeg bare en liten
del av meg selv,
- og den vil jeg helst ikke se
-
- men så, enten med morgensolen
eller i lyset av en 'aha' opplevelse, i et stykke
inspirasjon - ser jeg en litt større, - del av
meg selv, - det gir meg styrke,

- da ser jeg,
- eller rettere sagt,
da husker jeg - at jeg er så mye mer,
- enn det jeg noen ganger selv ser,
da ser jeg -
- at det er plass til meg også,

- og det - gir meg styrke
-


- Følelsen av å ta av,
fly, - for så å komme
på at man har glemt
kompasset,

- følelsen av å være
inspirert, men kilden
er ute av syne -

- kontrastene er skarpe
men samtidig så vage,
alt flyter i hverandre
-

Kanskje det er nettopp
der denne kilden er?
Midt oppi kaoset, i denne
røren av farger, følelser
og tanker, kanskje er inspirasjonen
der?

- I alle fall finner jeg
en slags styrke og
trygghet i den tanken.


- Følelsen av å ta av,
fly, - for så å komme
på at man har glemt
kompasset,

mens man
ser hvordan alt flyter sammen
under en, og blir til et stort stykke
landskap - i alle tenkelige farger og
følelser - et spekter - et hav

- ja, til og med et univers,
av mangfoldighet og frodighet
-


På mørke dager ser jeg bare en liten
del av meg selv,
- og den vil jeg helst ikke se.
-

Jeg vill heller se farver
og frodighet, mangfold
og nysgjerrighet brettet
utover et stort stykke landskap,

- jeg vil heller føle kjærlighet
til det jeg gjør, til det jeg skaper
til det jeg faktisk gir av meg selv,
når jeg skriver, når jeg maler,
når jeg er den jeg er,

- gjennom kunsten.



Kanskje bare iført
mitt indre kompass,


og tilliten til at det
fungerer som det skal,



- på min reise gjennom

- kunsten og livet.