En vase i keramikk
i ukjente valører
stod på stedet hvil
i en gammel vinduskarm

så en dag rev vinden
den ned og den gikk
i tusen knas

den lå der i biter
og så opp i taket
mon tro om noen
lapper meg sammen?

Så kom det en dame
i mørkerød kjole
hun så, så på vasen
og tok den opp

med klister og klokskap
lappet hun den sammen

og igjen stod vasen
i vinduskarmen
- broket
men hel
og skuet utover
en hage så fin
i godt selskap
med en gammel
blonde gardin

broket
men hel

- på stedet hvil